Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv: The student as the subject in social studies and the potential of social studies in students’ lives

Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden. Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet. Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019). Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til: Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningenLærer- og elevperspektiver på samfunnsfa