Arven fra Arlie Russell Hochschild

I januar 2020 fylte den amerikanske sosiologen Arlie Russell Hochschild 80 år. Hun har i flere ti-år vært en sentral og anerkjent drivkraft i internasjonal sosiologi, og er spesielt kjent for den prisbelønte boken The Managed Heart. Commercialization of Human Feeling (1983). Den regnes for å være en...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Veröffentlicht in:Norsk sosiologisk tidsskrift 2021-02, Vol.5 (1), p.4-7
Hauptverfasser: Isaksen, Lise Widding, Stefansen, Kari
Format: Artikel
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:I januar 2020 fylte den amerikanske sosiologen Arlie Russell Hochschild 80 år. Hun har i flere ti-år vært en sentral og anerkjent drivkraft i internasjonal sosiologi, og er spesielt kjent for den prisbelønte boken The Managed Heart. Commercialization of Human Feeling (1983). Den regnes for å være en av sosiologiens moderne klassikere, og gir Hochschild status som en verdensledende sosiologisk tenker. Den amerikanske sosiologforeningen nominerte rett etter utgivelsen boken til Charles Cooley-prisen (1983) og samme år fikk hun også den prestisjetunge C. Wright Mills-prisen for mesterlig sosiologisk arbeid. Boken fikk mye ros, men også ris. Noen mente at analysen av endringer i kabinpersonalets arbeid egentlig ikke ble særlig godt analysert. Heller enn å være en studie av endringsprosesser, mente Wouters (1989) at Hochschild leverte et stillbilde av tingenes tilstand, og at hun overdrev poenget om at industrialisert service førte til kommersialisering av ens personlige følelser. Man kunne like godt snu bildet på hodet, og forstå servicearbeidets forandring som en informaliserings-prosess der påtatt høflighet ble byttet ut med mer autentisk, om enn hurtigfølt, vennlighet. Han reagerte også på at Hochschild hevdet at menn var mindre trent i å gjøre følelser om til ressurser, og derfor hadde mindre kapasitet til å regulere sine følelser i markedsøyemed. Et slikt perspektiv unnlater å forklare hvorfor og hvordan menn er kommet til å dominere samfunnets maktposisjoner. Hvordan har de kommet dit uten at de har brukt sine følelser som instrument for å nå sine mål? Med andre ord fikk boken både applaus og kritikk. Den diskuteres fortsatt den dag i dag, snart førti år etter at den kom ut. Om man googler «The Managed Heart» og/eller «emotional labor», får man opp over hundre tusen referanser.
ISSN:2535-2512
DOI:10.18261/issn.2535-2512-2021-01-01