Hvilke kompetanser tilfører førstelektorer og dosenter akademia?

Universiteter og høgskoler (UH) i Norge har to faglige karriereveier: Den tradisjonelle professorstigen og den særnorske dosentstigen. Selv om karriereløpene i prinsippet er likeverdige, så er professorveien langt bedre etablert enn dosentveien. Denne artikkelen har som mål å bidra til kunnskap om hvilke kompetanser førstelektorer og dosenter tilfører akademia. Artikkelen bygger på Boyers teorigrunnlag om forskjellige typer kompetanse i UH-sektoren. Disse ses i sammenheng med lovfestede kriterier om ansettelse og opprykk. Datagrunnlaget er hentet fra en digital spørreundersøkelse, der 164 førstelektorer og 56 dosenter fra åtte UH-institusjoner i Norge beskrev hva de la ved av dokumentasjon på kompetanse og relevant erfaring i sine opprykkssøknader. Funnene indikerer at førstelektorer og dosenter tilfører akademia en bred kompetanse som dekker alle fire områdene Boyer fremhever som helt nødvendig for UH-sektoren. Funnene viser at førstelektorene og dosentene dokumenterer forskning i søknadene sine. I tillegg bidrar de til akademia med undervisningsmateriell, ressurser til bruk i kunnskapsformidling og fagartikler. De viser til omfattende pedagogisk virksomhet, og praktisk pedagogisk kompetanse innen undervisning og veiledning. Dosentene dokumenterer også omfattende relevant yrkeserfaring og pedagogisk virksomhet fra praksisfeltet, f.eks. inn mot nærings- og samfunnsliv. Personer på dosentstigen har ofte mange års undervisningserfaring før de søker opprykk. De ivaretar en ekspertrolle for undervisning og veiledning.