Birger Rønningen og Håvard Fjeld bærer lensekjetinger ned mot strandlinja ved Osensjøen. Her skulle disse korte kjettingene tres gjennom hull i endene av lensestokkene. som ble kjedet sammen til fløtende stengsler som skulle holde løstømmer samlet under buksering på innsjøen. Fotografiet er tatt ved Sørlistøa, Glomma fellesfløtingsforenings driftssenter i Osen. Her lå både lensetømmer og kjetting lagret under tak gjennom vintersesongen. Osensjøen er en regulert innsjø, der konsesjonsvilkårene ak

Birger Rønningen og Håvard Fjeld bærer lensekjetinger ned mot strandlinja ved Osensjøen. Her skulle disse korte kjettingene tres gjennom hull i endene av lensestokkene. som ble kjedet sammen til fløtende stengsler som skulle holde løstømmer samlet under buksering på innsjøen. Fotografiet er tatt ved Sørlistøa, Glomma fellesfløtingsforenings driftssenter i Osen. Her lå både lensetømmer og kjetting lagret under tak gjennom vintersesongen. Osensjøen er en regulert innsjø, der konsesjonsvilkårene aksespterer en nivåforskjell på 6,6 meter mellom høyeste og laveste tillatte vannstand. Når våren kom og forberedelsene til fløtingssesongen skulle starte, var sjøen alltid tappet langt ned, og lensestokkene måtte derfor rulles et godt stykke på underderlagsstokker (bak Fjeld, til høyre i bildet) fra lensehuset og nedover mot vannet, og lensekjettingen måtte bæres den samme vegen. Koplinga av lensetømmeret skjedde i vannkanten, langs strandlinja. Tidlig på året 1984 mottok Glomma fellesfløtingsforening et brev fra treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg, som var den siste virksomheten som brukte Glommavassdraget som transportåre for tømmer, om at de ville avvikle denne virksomheten i løpet av 1984 og 1985. Som en konsekvens av dette vedtok generalforsamlinga i Glomma fellesfløtingsforening den 26. april 1984 at organisasjonens virksomhet skulle avvikles etter 1985-sesongen, og at organisasjonen skulle oppløses innen utgangen av 1987. Fløtinga opphørte først i den øvre delen av vassdraget. På Osensjøen ble 1984 siste driftssesong. Etter hvert som virksomheten ble avviklet pålå det Fellesfløtingsforeningen - i henhold til vassdragsloven - å foreta opprydding der hvor organisasjonen hadde hatt fysiske installasjoner i og ved vassdraget. Noen anlegg ble fjernet, andre ble solgt til nye eiere, som var villige til å overta ansvaret for dem. Fagmiljøet ved Norsk Skogbruksmuseum innså at nedleggingsvedtaket gav dem to sesonger til å dokumentere sluttfasen i en virksomhet som hadde transportert tømmer fra de store innlandsskogene til trelasthandlere, sagbruk, trerforedlingsbedrifter og eksporthavner ved kysten gjennom århundrer. Dokumentasjonsarbeidet skulle omfatte faste fløtingsinnretninger (dammer, forbygninger, lenser, tømmerrenner, tømmertunneler og bygninger), løse gjenstander (håndredskap, båter m.m.), arkivalia, fotografisk materiale, samt tradisjons- og minnemateriale. Tanken var at materialet skulle underkastes vitenskapelig bearbeiding i løpet av prosjektperio