Håkon Berge og Birger Børresen, fotografert med ei kupe (ruse) fra fiskebygningen garden Nedre Kåterud hadde på Fossbakken, like ved Svartelvas utløp i Åkersvika og Mjøsa. På dette tidspunktet hadde fiskebygningen støpte sidevanger. Halvparten av elveløpet mellom disse vangene var stengt ved hjelp av ei dør, i den andre halvdelen var det plassert to rektangulære kuper, som var lagd av trelekter som var trukket med netting. Fotografiet tyder på at det ble brukt en nettingtype som var vanlig i pel

Håkon Berge og Birger Børresen, fotografert med ei kupe (ruse) fra fiskebygningen garden Nedre Kåterud hadde på Fossbakken, like ved Svartelvas utløp i Åkersvika og Mjøsa. På dette tidspunktet hadde fiskebygningen støpte sidevanger. Halvparten av elveløpet mellom disse vangene var stengt ved hjelp av ei dør, i den andre halvdelen var det plassert to rektangulære kuper, som var lagd av trelekter som var trukket med netting. Fotografiet tyder på at det ble brukt en nettingtype som var vanlig i pelsdyrfarmer i botnen og endeflata, og vanlig hønsenetting i sideflatene. Når fiskebygningen var i bruk sto kupene med åpningene på motstrøms side, og skulle altså fange fisk som var på oppgang i elva. Her forberedte fiskerne tømming av kupa, noe som skjedde ved at enden med fangståpningen ble løftet noe opp, samtidig som man åpnet ei luke i motsatt ende, slik at fisken skled ned på et plastflak på bakken (nederst til venstre på dette bildet). Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om morten og «sørennefisket» med kuper (ruser) i nedre del av Svartelva i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917): «I Svartelven og Akersviken ved Hamar og ved osen av Lena elv paa Toten kaldes gjerne den gytende mort «sørenne», ellers er «mort» det almindelige i Mjøstraktene anvendte navn paa denne fiskeart. Ved Lillehammer og den aller øverste del av Mjøsen benævnes morten og Leuciscus grislagine, hvilke ikke holdes at fra hianden som egne arter, med fællesnavnet «guldbust». Morten er utbredt i stor mængde overalt langs Mjøsens strande og findes særlig talrig i indsjøens grunde partier. At opgi en almindelig størrelse for den i Mjøsen forekommende mort er vanskelig – engang faaes en mængde ¼ marks (75 gr.) fisker, en anden gang ½ marks (125 gr.) og en tredie gang kanske, og det gaar vel sjeldnere paa, mest fiske paa 1 mark (250 gr.). I det hele tat ser man morten er meget tilbøielig til at gaa i stim, hvori alle fisker er av næsten ens størrelse. Det største antal mort som fiskes i Mjøsen er vistnok under 250 gr. og under en længde av 18 cm. I gytetiden eller kort forut for denne faaes ogsaa et betydelig antal større fisker, f. eks. i Svartelven, i Akersviken og utenfor Hamar; men fisker paa en vegt av 1/2 kg. og derover (med en længde av 33 cm. og derover) er dog at betragte som rene sjeldenheter. … I Svartelven ved Hamar, formodentlig Mjøsmortens vigtigste gyteplads, regner man at denne fiskeart pleier gaa op for at gyte omkr. 25. mai; enkelte aar sker de