Tømming av mort (Rutilus rutilus) – lokalt kalt «sørenner» - fra ei av kupene (rusene) på «fiskebygningen» garden Nedre Kåterud i Stange gjennom flere generasjoner hadde ved Svartelvas utløp i Åkersvika og Mjøsa. Dette fotografiet ble tatt i 1973. På dette tidspunktet hadde fiskebygningen støpte sidevanger. I elveløpet mellom disse var det plassert to rektangulære kuper, som var lagd av trelekter som var trukket med netting. Da dette fotografiet sto Håkon Berge til venstre og holdt luka i enden

Tømming av mort (Rutilus rutilus) – lokalt kalt «sørenner» - fra ei av kupene (rusene) på «fiskebygningen» garden Nedre Kåterud i Stange gjennom flere generasjoner hadde ved Svartelvas utløp i Åkersvika og Mjøsa. Dette fotografiet ble tatt i 1973. På dette tidspunktet hadde fiskebygningen støpte sidevanger. I elveløpet mellom disse var det plassert to rektangulære kuper, som var lagd av trelekter som var trukket med netting. Da dette fotografiet sto Håkon Berge til venstre og holdt luka i enden av rusa åpen, slik at fangsten falt ned på et plastflak som lå på bakken ved siden av fiskeplassen. Den busserullkledde mannen sentralt i bildet var Martinus Hovie. Birger Børresen sto på brua til høyre og holdt den delen av rusa hvor fangståpningen var oppe, slik at fangsten skled mot plasten. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om morten og «sørennefisket» med kuper (ruser) i nedre del av Svartelva i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917): «I Svartelven og Akersviken ved Hamar og ved osen av Lena elv paa Toten kaldes gjerne den gytende mort «sørenne», ellers er «mort» det almindelige i Mjøstraktene anvendte navn paa denne fiskeart. Ved Lillehammer og den aller øverste del av Mjøsen benævnes morten og Leuciscus grislagine, hvilke ikke holdes at fra hianden som egne arter, med fællesnavnet «guldbust». Morten er utbredt i stor mængde overalt langs Mjøsens strande og findes særlig talrig i indsjøens grunde partier. At opgi en almindelig størrelse for den i Mjøsen forekommende mort er vanskelig – engang faaes en mængde ¼ marks (75 gr.) fisker, en anden gang ½ marks (125 gr.) og en tredie gang kanske, og det gaar vel sjeldnere paa, mest fiske paa 1 mark (250 gr.). I det hele tat ser man morten er meget tilbøielig til at gaa i stim, hvori alle fisker er av næsten ens størrelse. Det største antal mort som fiskes i Mjøsen er vistnok under 250 gr. og under en længde av 18 cm. I gytetiden eller kort forut for denne faaes ogsaa et betydelig antal større fisker, f. eks. i Svartelven, i Akersviken og utenfor Hamar; men fisker paa en vegt av 1/2 kg. og derover (med en længde av 33 cm. og derover) er dog at betragte som rene sjeldenheter. … I Svartelven ved Hamar, formodentlig Mjøsmortens vigtigste gyteplads, regner man at denne fiskeart pleier gaa op for at gyte omkr. 25. mai; enkelte aar sker dette dog ikke før i de første dager av juni. Enkelte gytefærdige hanfisker træffer man dog langt tidligere, saaledes fandt jeg i 1903 nogen mort, fiske