Tømming av mort (Rutilus rutilus) – lokalt kalt «sørenner» - fra ei av kupene (rusene) på «fiskebygningen» garden Nedre Kåterud i Stange gjennom flere generasjoner hadde ved Svartelvas utløp i Åkersvika og Mjøsa. Dette fotografiet ble tatt i 1973. På dette tidspunktet hadde fiskebygningen støpte sidevanger. Halvdelen av passasjen mellom disse vangene var sperret ved hjelp av ei gammel dør. Den andre halvdelen av passasjen hadde plass til to rektangulære kuper, som var lagd av trelekter som var t

Tømming av mort (Rutilus rutilus) – lokalt kalt «sørenner» - fra ei av kupene (rusene) på «fiskebygningen» garden Nedre Kåterud i Stange gjennom flere generasjoner hadde ved Svartelvas utløp i Åkersvika og Mjøsa. Dette fotografiet ble tatt i 1973. På dette tidspunktet hadde fiskebygningen støpte sidevanger. Halvdelen av passasjen mellom disse vangene var sperret ved hjelp av ei gammel dør. Den andre halvdelen av passasjen hadde plass til to rektangulære kuper, som var lagd av trelekter som var trukket med netting. På brua var det ei løftekran. Da dette fotografiet sto kupene på elvebakken til venstre i bildet, mens fire fiskere sto rundt en plastfolie der det lå en god de sprellende fisk. Mannen til venstre på bildet er foreløpig uidentifisert. De tre øvrige er Birger Børresen, Martinus Hovie og Håkon Berge. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om morten og «sørennefisket» med kuper (ruser) i nedre del av Svartelva i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917): «I Svartelven og Akersviken ved Hamar og ved osen av Lena elv paa Toten kaldes gjerne den gytende mort «sørenne», ellers er «mort» det almindelige i Mjøstraktene anvendte navn paa denne fiskeart. Ved Lillehammer og den aller øverste del av Mjøsen benævnes morten og Leuciscus grislagine, hvilke ikke holdes at fra hianden som egne arter, med fællesnavnet «guldbust». Morten er utbredt i stor mængde overalt langs Mjøsens strande og findes særlig talrig i indsjøens grunde partier. At opgi en almindelig størrelse for den i Mjøsen forekommende mort er vanskelig – engang faaes en mængde ¼ marks (75 gr.) fisker, en anden gang ½ marks (125 gr.) og en tredie gang kanske, og det gaar vel sjeldnere paa, mest fiske paa 1 mark (250 gr.). I det hele tat ser man morten er meget tilbøielig til at gaa i stim, hvori alle fisker er av næsten ens størrelse. Det største antal mort som fiskes i Mjøsen er vistnok under 250 gr. og under en længde av 18 cm. I gytetiden eller kort forut for denne faaes ogsaa et betydelig antal større fisker, f. eks. i Svartelven, i Akersviken og utenfor Hamar; men fisker paa en vegt av 1/2 kg. og derover (med en længde av 33 cm. og derover) er dog at betragte som rene sjeldenheter. … I Svartelven ved Hamar, formodentlig Mjøsmortens vigtigste gyteplads, regner man at denne fiskeart pleier gaa op for at gyte omkr. 25. mai; enkelte aar sker dette dog ikke før i de første dager av juni. Enkelte gytefærdige hanfisker træffer man dog langt tidligere, saaledes fandt jeg