En «fiskebygning» ved Fossbakken ved Svartelva, som markerte kommunegrensa mellom Vang og Stange før vassdraget rant ut i Åkersvika og Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1973. Her hadde eierne av garden Nedre Kåterud i flere generasjoner hatt en hevdvunnen rett til å drive gytefiske – primært etter mort (Rutilus rutilus). Vi ser at fiskebygningen var plassert i en del av elveløpet som var omgitt av støpte vanger, og der det var plass for to kuper (ruser), som ikke sto i elveløpet da dette fotografiet

En «fiskebygning» ved Fossbakken ved Svartelva, som markerte kommunegrensa mellom Vang og Stange før vassdraget rant ut i Åkersvika og Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1973. Her hadde eierne av garden Nedre Kåterud i flere generasjoner hatt en hevdvunnen rett til å drive gytefiske – primært etter mort (Rutilus rutilus). Vi ser at fiskebygningen var plassert i en del av elveløpet som var omgitt av støpte vanger, og der det var plass for to kuper (ruser), som ikke sto i elveløpet da dette fotografiet ble tatt. På brua var det plassert ei kran. På bildet ser vi (fra venstre) Birger Børresen og Martinus Hovie. Mannen som sto på brua er foreløpig ikke identifisert. Da dette bildet ble tatt var fiskeplassen omgitt av mye stein, antakelig fordi hovedvegen mellom Oslo og Trondheim (E6) like ved var under utvidelse. På bakkekammen i bakgrunnen rager noe som kan se ut til å ha vært en gravhaug opp fra det omkringliggende åkerlandskapet. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om morten og «sørennefisket» med kuper (ruser) i nedre del av Svartelva i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917): «I Svartelven og Akersviken ved Hamar og ved osen av Lena elv paa Toten kaldes gjerne den gytende mort «sørenne», ellers er «mort» det almindelige i Mjøstraktene anvendte navn paa denne fiskeart. Ved Lillehammer og den aller øverste del av Mjøsen benævnes morten og Leuciscus grislagine, hvilke ikke holdes at fra hianden som egne arter, med fællesnavnet «guldbust». Morten er utbredt i stor mængde overalt langs Mjøsens strande og findes særlig talrig i indsjøens grunde partier. At opgi en almindelig størrelse for den i Mjøsen forekommende mort er vanskelig – engang faaes en mængde ¼ marks (75 gr.) fisker, en anden gang ½ marks (125 gr.) og en tredie gang kanske, og det gaar vel sjeldnere paa, mest fiske paa 1 mark (250 gr.). I det hele tat ser man morten er meget tilbøielig til at gaa i stim, hvori alle fisker er av næsten ens størrelse. Det største antal mort som fiskes i Mjøsen er vistnok under 250 gr. og under en længde av 18 cm. I gytetiden eller kort forut for denne faaes ogsaa et betydelig antal større fisker, f. eks. i Svartelven, i Akersviken og utenfor Hamar; men fisker paa en vegt av 1/2 kg. og derover (med en længde av 33 cm. og derover) er dog at betragte som rene sjeldenheter. … I Svartelven ved Hamar, formodentlig Mjøsmortens vigtigste gyteplads, regner man at denne fiskeart pleier gaa op for at gyte omkr. 25. mai; enkelte aar sker dette dog