Arne Løvseth bøter not på Rise i Fåberg. Fotografiet ble tatt i 1962. Dette er ei not som ble brukt under fisket etter lågåsild (Caregonus albula). Arbeidet utføres med ei plan, men spiss trenål som føres med høyre hand, mens Antonsen holder notveven stram mellom venstre tommel og pekefinger på det stedet der reparasjonen utføres. I dette tilfellet ser det ut til å være ei bomullsnot det arbeides med. Nota er et småmasket innstengingsredskap, som kases i bue ut fra elvebredden og trekkes inn mot

Arne Løvseth bøter not på Rise i Fåberg. Fotografiet ble tatt i 1962. Dette er ei not som ble brukt under fisket etter lågåsild (Caregonus albula). Arbeidet utføres med ei plan, men spiss trenål som føres med høyre hand, mens Antonsen holder notveven stram mellom venstre tommel og pekefinger på det stedet der reparasjonen utføres. I dette tilfellet ser det ut til å være ei bomullsnot det arbeides med. Nota er et småmasket innstengingsredskap, som kases i bue ut fra elvebredden og trekkes inn mot land mens den omslutter den fisken som befant seg i vannmassene innenfor kastefeltet. Maskestørrelsen måles i «omfar», antall knuter per alen (62,75 cm). I nøtene som ble brukt under lågåsildfisket var det vanligvis snakk om 43-44 omfar, altså 14,3 – 14,5 millimeters avstand mellom knutene. Notbinding var spesialistarbeid, men å bøte skader i notveven var en mer allmenn ferdighet som en del av notfiskerne behersket. Fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1841) beskrev lågåsildfisket tidlig på 1900-tallet i det området der dette fotografiet er tatt slik: «Jeg vil her gaa over til at gi en skildring av sildefisket paa Vingerum saadan som det pleier at være paa en av de gode fiskedager, da jeg tror jeg paa denne maate bedst vil kunne faa anskueliggjort hvordan dette for vort land ganske egenartede notfiske foregaar. Det var den 13. oktober 1901 – det var et usedvanlig sent lagesildfiske det aar – at et par av os rodde over fra Lillehammer til Riise, hvor fisket netop var paa det aller bedste, og hvor det ogsaa som regel pleier gaa livligst til i sildetiden. Paa alle 4 varp ser vi fiskere i fuldt arbeide med at hale ind nøtene, med nogen med store hvite lovaatter eller skindhansker paa hænderne og flere med store skindforklær til beskyttelse mor væten. Paa et par av varpene har de snart kasserne fulde af sild, paa et andet har de ikke faat halvparten saa meget, mens et 4de notlag næsten intet har faat; men de har da ogsaa det daarligste varpet, sier de. Og det er vel kanske rigtig, for det er gjerne stor forskjel paa varpene i denne henseende; men ogsaa heldet spiller en meget stor rolle under dette fiske. Selv i den bedste fisketid kan det hænde at man i et kast faa blot nogen faa sild, men saa flere tønder i den næste, naar der tilfældigvis kommer en større stim forbi. Men nu ser vi folk begynder at samle sig paa «Søre varpet», og da vet vi at de venter at noten snart er inde. Naturligvis maa vi bivaane denne vigtige begivenhet og naar netop frem da de ledige f