To av Glomma fellesfløtingsforenings varpebåter, fotografert under sleping a tømmerbom i nordenden av Storsjøen i Ytre Rendalen i Hedmark. Varpebåtene var åpne stålkonstruksjoner med innvendig motor og vinsj. I båten til venstre ser vi fløterne Hans Ingar Skogberget, Ivar Lien, Borgar Nyberget, Hans Andrå og Joar Brennodden. I båten til høyre («Sjuluspær») var arbeidskameratene Ove Øien og Per Sindre Nyberget. Tømmerbommen skulle antakelig fortøyes på et fastpunkt på innsjøens vestside litt sør

To av Glomma fellesfløtingsforenings varpebåter, fotografert under sleping a tømmerbom i nordenden av Storsjøen i Ytre Rendalen i Hedmark. Varpebåtene var åpne stålkonstruksjoner med innvendig motor og vinsj. I båten til venstre ser vi fløterne Hans Ingar Skogberget, Ivar Lien, Borgar Nyberget, Hans Andrå og Joar Brennodden. I båten til høyre («Sjuluspær») var arbeidskameratene Ove Øien og Per Sindre Nyberget. Tømmerbommen skulle antakelig fortøyes på et fastpunkt på innsjøens vestside litt sør for hotell- og landlerieiendommen Åsheim, til venstre i dette bildet. Der ble den etter hvert hentet av slepebåten «M/S Storsjø», som bukserte tømmeret cirka 36 kilometer sørover til innsjøens utløp i elva Søndre Rena ved Løsset i nabokommunen Åmot. Rendalen er Norges nest største skogkommune. Bare Trysil har større skogarealer. Mye av skogen i begge disse kommunene står imidlertid på boniteter hvor veksttakten er langsom, men hvor virkeskvaliteten i mange tilfeller blir meget høy. Det å få tømmer fra rendalsskogene ut til et betalingsvillig marked har alltid vært en utfordring, for avstanden til store befolkningssentra og foredlingsindustrien har bestandig vært lang. Lenge var det vassdragene som var transportårene. Rendølene fløtte tømmer i elvene Brya og Finstadåa, Væråa, Unsetåa, Tysla og Nordre Rena, Mistra og Grøna, samt på Lomnessjøen og Storsjøen. Det tømmeret som ble slått på vannet nord for Storsjøens utløp utgjorde i 1900-tallets første tiår cirka seks prosent av den totale tømmermengden som ble fløtet i Glomma- og Mjøsvassdraget. Av dette igjen ble 36 prosent levert langs Storsjøens strender. Tømmermengdene varierte noe fra år til år, og gjenspeilte antakelig fluktuasjoner i tømmerpriser og vekslende driftsforhold i skogene. Lomnessjøen i Rendalen er om lag 10 kilometer lang og snaut 2 kilometer bred på det videste. Over dette vannspeilet brukte fløterne tradisjonelt flåter med vindespill - «spillflåter» - når tømmeret skulle bukseres sørover fra Hornsetlensa i nord til Kvernnesodden i sør. Der ble ringbommene løst opp, slik at stokkene fløt løst gjennom Åkrestrømmen mot neste innsjø, Storsjøen. I mellomkrigstida ble spillflåtene på Lomnessjøen avløst av dieseldrevne varpebåter. Storsjøen er om lag 36 kilometer lang og opptil 2,5 kilometer bred. Det sies også at denne innsjøen skal være opptil 300 meter djup. Dette betyr at det var umulig å bruke spillflåte når tømmeret skulle over denne sjøen. Fløterne måtte sette sin lit til vinden og til strømninger i