Bøbrua over Gudbrandsdalslågen på Lesja i Nord-Gudbrandsdalen. Det dreier seg om ei bjelkebru av tre. I sjølve elveløpet bæres konstruksjonen av stolper på betongfundamenter, parvis i grupper a 4, på tre rekker. På landsida møter brua elvebredden på et kar av kvadret gråstein. På dette brukaret sto det ei gruppe menn, ei enslig kvinne og ei folkevogn, noe som skyldtes at representanter for Glomma fellesfløtingsforening var på befaring, blant annet for å undersøke om bruene i denne regionen var t

Bøbrua over Gudbrandsdalslågen på Lesja i Nord-Gudbrandsdalen. Det dreier seg om ei bjelkebru av tre. I sjølve elveløpet bæres konstruksjonen av stolper på betongfundamenter, parvis i grupper a 4, på tre rekker. På landsida møter brua elvebredden på et kar av kvadret gråstein. På dette brukaret sto det ei gruppe menn, ei enslig kvinne og ei folkevogn, noe som skyldtes at representanter for Glomma fellesfløtingsforening var på befaring, blant annet for å undersøke om bruene i denne regionen var tilpasset fløtingas behov. I lia bakenfor ser vi Bø-gardene, til dels med skigarder som var oppsatt på jordene, på tvers av dalførets lengderetning, som vindskjermer. I den øvre delen av bildeflata ser vi et lite belte med furu- og bjørkeskog før en når tregrensa. Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) so