Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller ha

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid. Dette fotografiet er tatt fra brua over fossegjelet ned mot elveløpet, der en del tømmer hadde strandet på oppstikkende steinblokker. Dette virket gjaldt det å få løsnet raskt, slik at det ikke ble liggende som en propp for alt tømmeret som etter hvert kom ovenfra. Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres Lågen inn i ei trang kløft mellom bratte, nesten loddrette bergvegger, altså en canyon. Gjennom canyonen har Lågen et fall på cirka 25 meter over en strekning på cirka en kilometer. Det største fallet var Solbråfossen, som lå ved innløpet til dette trange partiet. Nedenfor var elveløpet så smalt og «ureint» at vannet i flomperioder ble virvlet oppover de høye fjellveggene. Her har strid strøm med stein og grus i skapt jettegryter. Det var svært vanskelig å fløte tømmer gjennom Harpefossen, og spesielt når det var liten vannføring hadde tømmerstokkene lett for å filtre seg sammen i hauger som det var farefullt å ta seg ned til og løsne. I begynnelsen av 1960-åra fikk energiselskapet Opplandskraft konsesjon for å regulere dette fallet. Utbygginga ble realisert i 1964-65 med firmaet Høyer-Ellefsen som hovedentreprenør. Dette prosjektet skapte et vannmagasin på 994 kubikkmeter i overkant av canyonen. To vertikale trykksjakter med et fall på 34,5 meter nedenfor fossen. Stasjonen har to aggregater med en samlet effekt på 92 megawatt (2018). Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløti