Utislagsplass med tømmermålingsfasiliteter ved Dalen i Tokke i Telemark. Anlegget ligger like øst for tettstedet, ved den såkalte Lasteinsvingen. Her er det bygd en veg langs stranda mot Bandak. Mellom denne vegen og skråningen ned mot vatnet er det plassert ei ei «vogge», et stativ som tømmerlassene ble veltet over i fra bilene. Her ble tømmeret buntet («klubbet»). Så kunne stengene på sida mot sjøen løsnes. Deretter ble den bakre (indre) delen av vogga hevet ved hjelp av hydrauliske heisemekan

Utislagsplass med tømmermålingsfasiliteter ved Dalen i Tokke i Telemark. Anlegget ligger like øst for tettstedet, ved den såkalte Lasteinsvingen. Her er det bygd en veg langs stranda mot Bandak. Mellom denne vegen og skråningen ned mot vatnet er det plassert ei ei «vogge», et stativ som tømmerlassene ble veltet over i fra bilene. Her ble tømmeret buntet («klubbet»). Så kunne stengene på sida mot sjøen løsnes. Deretter ble den bakre (indre) delen av vogga hevet ved hjelp av hydrauliske heisemekanismer, slik at tømmerbuntene («klubbene») skled via kraftige stålbjelker på den bratte strandskråningen og ned i vatnet. Anlegget omfattet også ei kontorbrakke for tømmermålere og ei inspeksjonsrampe for lassmåling av tømmer. Fotografiet er tatt fra taket på vaierbua, et betongrom, som ble støpt inn i bakken. I denne bua lagret man bind som ble knyttet rundt lassene før de ble utislått. På Bandak, like utenfor utislagsstedet, ble tømmerbuntene bundet sammen i slep, som ble trukket over Vestvannene (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) med slepebåt. Fram til cirka 1980 ble tømmeret fløtet videre ned gjennom sluseanleggene Bandak-Norsjøkanelen, over Norsjø, og via Løveid sluser til Skien. Fra da og fram til tidlig på 2000-tallet ble tømmeret fra Vest-Telemark tatt opp ved Kåsa, like ovenfor det øverste sluseanlegget (Hogga), og kjørt videre med lastebiler. De første forsøkene med utislag fra brygge ved Dalen ble gjort like etter 2. verdenskrig. Etter at den nye kraftstasjonen ved Dalen ble satt i drift i 1961 ble slik levering det normale for tømmer fra Tokkevassdragets nedslagsfelt. Lassmåling av tømmer («FMB-måling») ble innført i Norge – antakelig også i Vest-Telemark – tidlig i 1970-åra. Denne målemetoden ble i hovedsak brukt på slipvirke, altså lavkvalitetsvirke som skulle til treforedlingsindustrien. I forbindelse med utbygginga av Tokke-Vinje-vassdraget ble det ført langvarige forhandlinger mellom utbyggerne NVE [Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen] på den ene sida og skogeierne i Tokke samflotingslag og utbyggerne på den andre. De som hadde hevd på bruken av vassdraget krevde å bli holdt skadesløse med henblikk på at kraftutbygginga ville ødelegge fløtingsmulighetene. Det ble mange forhandlingsrunder og skjønn, det siste i 1963, to år etter at kraftverket var satt i drift. Overskjønnet av 25. april 1963 påla Tokke kraftverk en omfattende transportplikt for tømmer som soknet til vassdraget. De første åra fungerte ordningen til begge parters tilfredshet. I 1970