"Ugrasluking - eit omfattande arbeide i planteskulen før kjemiske midler var tilgjengelege."

Ugrasluking i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Vi ser 12-13 kvinner som sitter på huk eller på knærne i gangsonene mellom lange, parallelle senger der det vokste små planter, antakelig av gran. Kvinnene var kledd i kjoler eller i skjørt og kortarmete bluser, og mange av dem hadde lyse tørklær på hodet, som beskyttelse mot solsteiken. Det ser ut til at de nappet opp ugraset med fingrene og la det i gangsonen mellom plantesengene. Bakenfor kvinnene, i venstre halvdel av bildeflata, ser vi to menn i kvite skjorter og med slips som flagret i vinden. Dette var sannsynligvis skogfunksjonærer, representanter for Aust-Agder skogselskap, som eide planteskolen. Noe lengre til høyre ser vi en mann i noe mørkere klær, og med en beholder på ryggen og ei stang i den ene handa. Det er rimelig å anta at tanken inneholdt et eller annet kjemikalium som ble forsøkt brukt som pesticid. Omfattende bruk av kjemiske sprøytemidler i skogplanteskolene ble imidlertid ikke vanlig før etter 2. verdenskrig. Skogplanteskolen på Rore i Grimstad i Aust-Agder ble etablert på initiativ av fylkesskogmester Håkon Sætrang (1879-1964). Fylket hadde allerede en planteskole for de øvre eller indre bygdene i Bygland, men en privat aktør på Tromøya som hadde levert planter til kyststrøkene hadde sluttet. I 1919 gjorde Sætrang avtale om kjøp av et gardsbruk på Roresanden med tanke på planteskoledrift, men det tok en fem års tid før han fikk overtalt styret i Aust-Agder Skogselskap til å gå inn for dette planteskoleprosjektet. Årsaken til skepsisen skyldtes økonomiske forhold: Det var dyrtid, og næringa planteskolen skulle betjene, ble rammet av et realt krakk i 1920. Etter hvert ble det likevel enighet om at Aust-Agder skogselskap skulle kjøpe eiendommen Sætrang satt med, Nordheim for 8 000 kroner. Den besto av 8 dekar åkerland og 12-14 dekar skogsmark. Våren 1924 ble det første skogsfrøet sådd, og fem år seinere var planteskolen i full drift. Da, i 1929, ble det for øvrig kjøpt attåt ytterligere åtte mål jord, og i 1933 fikk Aust-Agder skogselskap økonomisk hjelp fra Det norske Skogselskap, slik att de kunne kjøpe 60 dekar med skogmark for å ha et areal å ekspandere på. I 1929 leverte Rore planteskole 287 200 planter. Produksjonen økte imidlertid raskt, og i 1939 passerte omsetningen for første gang 1 million planter. Det ble satset mest på gran og furu. I 1935 var 80 prosent av bartrebeholdningen granplanter, mens de resterende 20 prosentene var furu. Plan