"Fra Hatfjelldal statsskoger. Gården Trallerud. I bakgrunnen Golvårtind på Børgefjell"

Trallerud gard i Hattfjelldal. Gardstunet ligger på en bakkekam med grasvoll i lia ovenfor og flate jorder på ei oppdyrket myr nedenfor. Tunet har gamle laftehus med torvtak. Nærmest fotografen ligger et par låvebygninger, muligens med stall og fjøs i underetasjen. Bak låvebygningen ses et langt våningshus, til høyre for dette et stabbur og et enetasjes hus, muligens et eldhus. På sletta nedenfor våningshuset er det ei lita inngjerdet kve. Bakenfor denne garden er det ei slette med blandingsskog. Langt borte på denne sletta, innunder en skogkledd ås, skimtes et annet gardstn omgitt av jorder. I bakgrunnen høye, snødekte fjell, blant annet Golvortinn på Børgefjell. I august 2012 fikk Norsk Skogmuseum følgende tilbakemelding knyttet til dette fotografiet fra Jostein Børresen (f. 1939) i Korgen i Nordland, som er født på denne garden. Børresen skriver blant annet følgende: «Ole Olsen Trallerud kom hit i 1833 med sin familie. De første sju årene bodde de i en vedig provisorisk bolig under ei stor gran. Etter hvert ble det bygget en liten tømring, den helt til høyre på bildet. Den ble bygget tidlig på 1840-tallet, like etter Gammel-Ivarstua. Den ble dessverre revet på 1920-tallet. Hovedhuset på 6 X 12 meter ble bygget 1863, og det er tømret av malmfuru. Fjøs og stall ble bygget omkring 1870.» De store skogarealene på søndre Helgeland var fra gammelt av allmenninger. I 1660-åra solgte kongen allmenningene i denne delen av landet til den holsteinske finansmannen Joachim Irgens. Etter ham overtok andre kapitalsterke private aktører eiendommene, som etter hvert ble delt. Midt på 1700-tallet ble de helgelandske allmenningene skilt ut og overdratt til proprietæren Peter Dass, og seinere eide familiene Coldevin, Brodtkorb og Holst disse store skogområdene, der det bodde svært få mennesker. I 1865 ble arealene solgt til fem engelske investorer, som etter hvert organiserte forvaltninga av sine interessert her til lands i selskapet «The North of Europe Land and Mining Co. Ltd.», men som på folkemunne bare ble kalt «Ængelskbruket». De utenlandske investorene avvirket skogen i høyt tempo og uten særlig tanke på foryngelse og gjenvekst. Driftene ble administrert som plukkhogster, og i Hattfjelldal ble etter hvert alle dimensjoner med over 5 tommers diameter avvirket. I områder der det hadde vært gammelskog ble det bare stående igjen noen undertrykte busker, som ikke tålte det miljøskiftet fullstendig fristilling innebar. I slike områder kom grasvekster og bjørk til å domine