Sagbruket ved Hattfjelldal prestegard på Helgeland i Nordland fylke. Fotografiet er tatt mot saghuset, som på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt var under ombygging. Det dreier seg om en bindingsverksbygning med rektangulært grunnplan. Huset var bordkledd mot vassdraget, ellers en åpen konstruksjon med bordtekket saltak. Deler av takflata var demontert i samband med et ombyggingsarbeid. Inne i saghuset, mot den bordkledde vegge, skimter vi sagbenken. En god del materialer lå i bakkesk

Sagbruket ved Hattfjelldal prestegard på Helgeland i Nordland fylke. Fotografiet er tatt mot saghuset, som på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt var under ombygging. Det dreier seg om en bindingsverksbygning med rektangulært grunnplan. Huset var bordkledd mot vassdraget, ellers en åpen konstruksjon med bordtekket saltak. Deler av takflata var demontert i samband med et ombyggingsarbeid. Inne i saghuset, mot den bordkledde vegge, skimter vi sagbenken. En god del materialer lå i bakkeskråningen mot den åpne langsida på bygningen. I bakgrunnen ser vi ei vassrenne på høye trebukker, som falt brått like ovenfor saghuset. Vasshjulet som drev saga er skjult bak bygningen på dette fotografiet. En mann vandret inne i saghuset da bildet ble tatt, to andre satt på svillstokken på den åpne langveggen. De to sistnevnte var dresskledde, og inngikk neppe i arbeidslaget som sto for ombygningsarbeidet. Statens skogforvalter på Helgeland, som bestyrte prestegardsskogene og mye annen statsskog i Hattfjelldal, investerte 550 kroner i opprusting av dette sagbruket i 1910, antakelig med sikte på å kunne tilby trelast på et lokalt marked i Hattfjelldal. Staten hadde kjøpt så å si hele kommunen - 99 av 102 gardsbruk - av Engelskbruket (The North of Europe Land and Mining Co. Ltd.) i 1900. Nærmeste store sagbruk var Nesbruket i Mosjøen, som på dette tidspunktet var privateid. Dit ble mye av tømmeret fra Hattfjelldal fløtet, men vegforbindelsen til Mosjøen var så dårlig at det var ugreit for hattfjelldølene å kjøpe tilbake trelast derfra. De store skogarealene på søndre Helgeland var fra gammelt av allmenninger. I 1660-åra solgte kongen allmenningene i denne delen av landet til den holsteinske finansmannen Joachim Irgens. Etter ham overtok andre kapitalsterke private aktører eiendommene, som etter hvert ble delt. Midt på 1700-tallet ble de helgelandske allmenningene skilt ut og overdratt til proprietæren Peter Dass, og seinere eide familiene Coldevin, Brodtkorb og Holst disse store skogområdene, der det bodde svært få mennesker. I 1865 ble arealene solgt til fem engelske investorer, som etter hvert organiserte forvaltninga av sine interessert her til lands i selskapet «The North of Europe Land and Mining Co. Ltd.», men som på folkemunne bare ble kalt «Ængelskbruket». De utenlandske investorene avvirket skogen i høyt tempo og uten særlig tanke på foryngelse og gjenvekst. Driftene ble administrert som plukkhogster, og i Hattfjelldal ble etter hvert alle dimensjoner med ove