Ved "Norsk Lingvistisk Tidsskrifts" 40-års- jubileum

Ved 30-årsjubileet skreiv jeg konkret om etableringa av Norsk Lingvistisk Tidsskrift i 1983, men denne gangen vil jeg fokusere på den fagmiljømessige konteksten som tidsskriftet sprang ut av, og hvordan NLT var planlagt som trinn én i en tretrinnsrakett som skulle resultere i ei nasjonal språkforening med eget tidsskrift og egen konferanseserie. Det betyr at jeg må bruke noe plass på det språkvitenskapelige fagmiljøet, særlig i Tromsø, og hvordan det som skjedde der, også spilte inn og etter hvert fikk betydning for det nasjonale språkvitenskapelige miljøet i 1980- og 1990-åra. En ny generasjon språkforskere, de fleste ferdige med hovedfag i løpet av 1970-åra, etablerte seg da og begynte å publisere. Norsk Lingvistisk Tidsskrift var ei brikke i et omfattende strategisk arbeid for å sikre økt kvalitet i norsk språkforsking og økte internasjonale bidrag fra norske språkforskere. De ulike tiltaka – nye tidsskrift, bokserier, konferanser/symposier – som blei introdusert i denne perioden, pekte mot tre viktige nivåer i det arbeid vi ønska at en norsk språkforsker skulle bidra i: det regionale (i Tromsø gjerne omtalt som “landsdelsrelevant”), det nasjonale og det internasjonale.