Dynamikken i en språkendringsprosess: Bortfall av hunkjønnsformer i norsk

Det finnes betydelig regional og sosiolingvistisk variasjon i genusssystemet i norsk, hovedsakelig når det gjelder hunkjønnskategorien. Mange morsmålstalere av norsk har et robust tregenussystem (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), mens andre har et system med kun to genus (felleskjønn og intetkjønn), der alle eller de fleste hunkjønnsformene er erstattet av hankjønnsformer. Uavhengig av dialekt er alle morsmålstalere eksponert for både to- og tregenussystemet gjennom forskjellige medier, noe som betyr at det er stor variasjon også i skriftlig og talt input. I denne artikkelen setter vi opp en hypotese om at input og output gjensidig påvirker hverandre; mer spesifikt at variasjonen i input har en effekt på morsmålstaleres output og over tid bidrar til språkendringer. Vi sammenligner frekvensdata for hunkjønnsformer i to korpus (skrift og tale) med resultater fra en genusklassifiseringsstudie som også målte reaksjonstider. Vi finner en tydelig korrelasjon mellom klassifiseringsmønstrene og frekvensdata fra det skriftlige korpuset: Hunkjønnssubstantiver som ofte opptrer med hankjønnsformer i korpuset, hovedsakelig bestemthetssuffikset -en, blir oftere klassifisert som hankjønnsord og har lengre reaksjonstider.