Mellom deltakelse og beskyttelse: Aksjonsforskningens mulighetsrom for barn og unge

Å gi barn og unge mulighet til deltakelse i forskning om temaer som angår deres liv og levekår er viktig. Samtidig innebærer forskning med mindreårige deltakere særskilte forskningsetiske og metodiske utfordringer. De har rett til beskyttelse, og deres integritet må ivaretas. Det kan oppstå et spenningsforhold mellom barns og unges deltakelse og deres rett til beskyttelse, særlig i forskning om sensitive tema. Dette spenningsforholdet bunner i en dualisme i synet på barn som kompetente på den ene siden og sårbare på den andre. Artikkelen drøfter hvordan aksjonsforskning som metodisk tilnærming kan fremme barns og unges medbestemmelse og deltakelse, og samtidig ivareta deres integritet. Med utgangspunkt i en barndomssosiologisk forståelsesramme, drøftes aksjonsforskningens mulighetsrom med eksempler fra en studie om en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre. Ved å belyse tre av aksjonsforskningens særtrekk, (1) deltakerorienterte prosesser, (2) nær forskerrolle samt (3) forskning for endring, argumenterer vi for at aksjonsforskning er velegnet til å imøtekomme barns og unges deltakelse og samtidig ivareta deres integritet i forskning om sensitiv tematikk.