Hvilke forhold påvirker om en henvisning til BUP avvises?
Mange henvisninger til BUP blir avvist, og det er stor variasjon i andelen avslåtte henvisninger mellom institusjoner, men det er lite systematisk kunnskap om hva som kjennetegner barn og ungdommer som får sine henvisninger avvist. Vi bidra med slik kunnskap gjennom å analysere kjennetegn hos pasien...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | Tidsskrift for velferdsforskning 2023-06, Vol.26 (3), p.1-16 |
---|---|
Hauptverfasser: | , |
Format: | Artikel |
Sprache: | dan |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Mange henvisninger til BUP blir avvist, og det er stor variasjon i andelen avslåtte henvisninger mellom institusjoner, men det er lite systematisk kunnskap om hva som kjennetegner barn og ungdommer som får sine henvisninger avvist. Vi bidra med slik kunnskap gjennom å analysere kjennetegn hos pasienten/familien og fastlegen som påvirker sannsynligheten for at en henvisning blir avvist. I gjennomsnitt avviser helseforetakene 22 % av henvisningene til BUP, og andelen henvisninger som avvises, varierer fra 3 % til 31 %. Analysene indikerer at variasjonen i liten grad kan forklares med ulike egenskaper ved pasientene og henvisende fastleger. Vi finner at det er en betydelig sosioøkonomisk gradient i de avviste henvisningene, idet sannsynligheten for at henvisningen avvises, er i underkant av 10 % høyere for pasienter hvis foreldres høyeste utdanningsnivå er grunnutdanning eller videregående utdanning. Mange førstegangshenviste pasienter som fikk henvisningen avvist, re-henvises innen kort tid. Totalt 80 % av re-henviste pasienter innvilges rett til helsehjelp. |
---|---|
ISSN: | 0809-2052 2464-3076 |
DOI: | 10.18261/tfv.26.3.1 |