Ein kritikk av omgrepet «sinfonia», eller korleis Hugo Riemann stal 100 år med norsk symfonihistorie

Denne artikkelen kritiserer bruken av omgrepet «sinfonia» vis-à-vis «symfoni» i norske tekster. Ein korpusanalyse syner fire ulike og delvis inkompatible meiningar av ordet «sinfonia» er vanlege. Medan mange tekster hevdar å la komponistens namneval stå eller bruka ordet om operaouverturar i tre satsar, gjev omgrepet i praksis ofte uttrykk for ein påstått kvalitativ skilnad, anten mot verka til Johann Stamitz eller til Haydn og Mozart – i tråd med nasjonalistisk tysk musikkforsking kring 1900. This article criticises the use of the term ‘sinfonia’ vis-à-vis the more conventional ‘symfoni’ in Norwegian music writing. Drawing on an array of textual sources, it locates four different and partially incompatible meanings of ‘sinfonia’ in Norwegian-language texts. Whereas many texts purport to let the composer choose the name of their own works or reserve the term for three-movement opera overtures, the same sources often use it in practice to highlight a qualitative difference either at the works of Johann Stamitz or at some point in the careers of Haydn and Mozart. These choices mirror the views of German nationalist scholarship around the fin-de-siècle, when the national origins of the symphony were seen as a pressing matter.