Et kritisk blikk på tekster om boliger for personer med psykisk helse- og/eller rusproblematikk: Ideen om den best egnete boligen

Siden begynnelsen av 2000-tallet har ulike boligløsninger for personer med psykisk helse- og/eller rusproblematikk blitt etablert i norske kommuner. I denne studien har vi brukt en diskursiv tilnærming og analysert tekster (forskningsrapporter, kommunale dokumenter og veiledere) om slike boliger. Våre funn viser at beboerne beskrives som «forskjellige fra oss», som noen som tilhører en gruppe hvor alle har «samme behov», og som trenger «unormal normalitet». Videre synliggjør tekstene at boligene plasseres på steder utenfor ordinære bomiljø, at det benyttes robust materiale i utformingen, og at boligene skal være små. På den måten tegnes det et felles boligspråk om den best egnete boligen innen psykisk helse- og rusfeltet, som kan legitimere en rigid, kommunal boligpraksis. Artikkelen konkluderer med at slike boligmodeller bidrar til stigmatisering.