Å skape et uenighetsfellesskapHistorisk tidsskrift som debattforum

I denne artikkelen studerer vi hvordan Historisk tidsskrift (HT) har fungert som debattforum for norske historikere, ut fra spørsmålet om diskusjon fungerer faglig sammenbindende, splittende og/eller grenseskapende. I tillegg til å vise utvikling over tid, går vi inn i tre vesentlige debatter fra de siste tiårene: marxismedebatten på 1970-tallet, debatten om kvinnehistorie tiåret etterpå og sannhetsdebatten rundt tusenårsskiftet. De har alle vært bindestreksovergripende og har angått hele historikerlauget, men de har også hatt en del forskjeller. Det gjelder særlig hvorvidt og hvordan de har forholdt seg til hendelser og diskusjoner utenfor akademia, og i hvor stor grad de kan ses som generasjonsoppgjør. Debattene ble i stor grad ført av mannlige historikere fra Blindern, med unntak av kvinnehistoriedebatten. Men også den ble introdusert i tidsskriftets spalter av en etablert mannlig historiker. Dette kan tyde på at kvinner nærmest har vært fraværende i de konstituerende fagdebattene slik de har framstått i HT. Samtidig har den geografiske dimensjonen vært temmelig skjev. I den grad diskusjon har formet fellesskap og konstituert grenser, ble altså limet i lauget skapt av et relativt snevert miljø. Det var det som la premissene for å konstituere en opplevelse av «oss» gjennom en fagoffentlig debatt.