Masteroppgaven – relevant for grunnskolelæreren?

UiT Norges arktiske universitet har gjennomført en nasjonal pilot i grunnskolelærerutdanning på masternivå, hvor de første studentene fullførte utdanningen og leverte masteroppgave våren 2015. Denne artikkelen fokuserer på hvilken relevans studentene opplever at masteroppgaven har for den fremtidige profesjonsutøvelsen deres. Å undersøke studentenes oppfatning av masterarbeidet er av betydning, ikke bare fordi masterutdanning blir en nasjonal ordning fra 2017, men også for å utvikle kunnskap om betydningen av forsknings- og utviklingskompetanse for grunnskolelærere. Studiens empiriske materiale er en intervjuundersøkelse med 22 av de 61 første masterstudentene. Undersøkelsen inngår i en longitudinell studie som vil belyse nyutdannedes profesjonslæring i starten av karrieren, og konkret hvordan lærere integrerer kunnskapen fra utdanningen med kunnskap og erfaringer de utvikler som ferske lærere. Resultatene fra denne delstudien viser at masterarbeidet har gitt studentene dybdekunnskap og FoU-kompetanse som er av betydning for den videre profesjonsutøvelsen. Studien viser også at det er betydningsfullt at masteroppgaven har forankring i skolens praksis og bidrar til utviklingen som lærer. Av materialet fremgår det også at studentene fremhever selvstendighet og evne til samarbeid, og de er stolte av masterarbeidet sitt. Resultatene er drøftet opp mot begrepene konseptuell og kontekstuell kunnskap (Afdal & Nerland, 2012; Muller, 2009) og i lys av profesjonsteori. Masterarbeidet synes avgjørende for profesjonsidentiteten, men det vil kreves et systematisk utviklingsarbeid for å kunne gi masterarbeidet kvaliteter som kan støtte opp om studentenes utvikling som profesjonelle lærere. For lærerutdanningene tilsier dette at FoU-kompetanse må gis oppmerksomhet fra første dag i utdanningen.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, masteroppgave, nyutdannet lærer, FoU-kunnskap, profesjonell identitet, profesjonsidentitet, konseptuell/kontekstuell kunnskapAbstractThe National Teacher Education Curriculum in Norway will from 2017 be taught at master’s level, extending from four to five years. In relation to this, The University of Tromsø, the Arctic University of Norway, in 2010 launched a national pilot program in teacher education: a five year long research-based master’s degree, divided into two programs adjusted to the Norwegian educational system: 1st–7th and 5th–10th grade, from which the first students graduated in the spring of 2015. This article aims to examine the i