Vei, norm, lovsystem, etisk fundament eller læren om det gode liv? Shariabegrepet i Skandinavia

Lånordet sharia, som i dag er i alminnelig bruk i svensk, dansk og norsk, har sitt opphav i det arabiske substantivet sharīʿa, med de beslektede formene substantivet sharʿa og verbet sharaʿa, som alle opptrer i koranteksten. Denne artikkelen tar for seg hvordan disse ordene er oversatt, definert, forklart og brukt i skandinaviske koranoversettelser og faglige fremstillinger, i et historisk perspektiv. I koranoversettelsene er ordene gjengitt semantisk med ulike betydninger knyttet til begreper som vei og retning eller terminologisk med vokabular fra et juridisk domene, og lånordet sharia er her fraværende. Frem til 1970-tallet var heller ikke lånordet særlig utbredt i faglitteraturen, men det ble etter hvert en del av et standardvokabular i fremstillinger av og diskusjoner omkring islam. I faglitteraturen varierer forståelsen mellom en legalistisk og en moralsk oppfatning av islams normative aspekter, og forklares gjennom begreper som lovreligion, etikk og hverdagsjuss.