Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt

I denne artikkelen presenteres det forfatterne har valgt å kalle en utforskende oversikt over forskningslitteratur om de fenomenene som Johan L. Tønnesson i Hva er sakprosa (2008/2012) omtaler som «litterær sakprosa». Arbeidet med forskningsoversikten har bekreftet at den litterære sakprosaen i oppsiktsvekkende liten grad er studert vitenskapelig. En viktig årsak kan være at sakprosaen betraktet som «litteratur» ikke later til å ha vært prioritert i noen etablerte forskningsmiljøer, slik som litteraturvitenskap eller medievitenskap. En manglende konsensus om hva denne typen tekster skal kalles, kan forklares med denne svake institusjonelle forankringen for sakprosaforskningen. På bakgrunn av denne situasjonen har forfatterne kalt denne forskningsoversikten «begynnende» og «utforskende». «Begynnende» fordi dette arbeidet har vist at det finnes svært få tilgjengelige forskningsoversikter som prioriterer «litterær sakprosa». «Utforskende» fordi forfatterne legger til grunn at oversikten skal etablere en slags state of the art for forskningen på litterær sakprosa. Forfatterne tar utgangspunkt i norsk og delvis nordisk forskning, men inkluderer også to relativt nylig (i 2024) publiserte internasjonale forskningsoversikter med forankring i forskningsmiljøer i henholdsvis Europa og USA. This article presents what the authors have chosen to call an exploratory overview of research literature on what Johan L. Tønnesson in his book Hva er sakprosa (2008/2012) refers to as “literary non-fiction”. The writing of this research overview has confirmed that literary non-fiction has been the subject of scientific studies to a surprisingly small extent. One important reason may be that non-fiction considered “literature” does not appear to have been prioritized in some established research fields, such as literary studies or media studies. The lacking consensus on how to label such texts may be explained by the weak institutional anchoring for non-fiction research. Against this backdrop, the authors have termed this research overview as “introductory” and “exploratory”: “Introductory” because it shows that there are very few available research overviews that prioritize “literary non-fiction”, and “exploratory” because the authors assume that it will establish a kind of state of the art for research on literary non-fiction. The authors take as their starting point Norwegian and partly Nordic research, but also include two relatively recently (in 2024) published international