De praktiske og estetiske fagene i grunnskolelærerutdanningen: overbyggende tematikker, metoder og teoretiske perspektiver i første kull med masteroppgaver

Med innføringen av femårige grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn (GLU 1-7 og GLU 5-10) er mastergrad blitt et krav til alle som skal bli lærere. Vi vet foreløpig lite om masteroppgavene i de praktiske og estetiske fagene og hva som er mulige eksterne og interne drivkrefter for fagutvikling (Evetts, 2013) innenfor rammen av GLU. Formålet med denne artikkelen er å få innblikk i hvordan GLU-reformen påvirker de praktiske og estetiske fagene. Derfor har vi undersøkt hvilke tematikker, teoretiske perspektiver og forskningsmetoder som blir brukt i masteroppgaver i de praktiske og estetiske fagene kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk i grunnskolelærerutdanningene (GLU). Vi har foretatt en tematisk innholdsanalyse av sammendragene fra masteroppgaver ved fire lærerutdanningsinstitusjoner i det første kullet av GLU-studenter, kull 2017. Gjennom analysen fant vi en rekke fellestrekk mellom de fire fagene, mens fagspesifikke forskjeller ikke var like framtredende. Fellestrekk var for eksempel at det oftere var teoretiske perspektiver fra pedagogisk og didaktisk teori enn fra psykologi, sosiologi eller filosofi. Kvalitative intervju ble oftest anvendt som forskningsmetode, mens spørreskjema og mer utprøvende og eksperimentelle metoder ble sjeldent brukt. Utvalget besto oftest av lærere og/eller elever på 5.-7 trinn og 8.-10. trinn, mens 1.-4.trinn ikke var spesifisert i noen av masteroppgavene. Tematikkene var oftere rettet mot generelle didaktiske og pedagogiske problemstillinger enn mot fagspesifikke spørsmål. Artikkelen konkluderer med at oppgavene først og fremst svarer på generelle krav om at masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert (ytre drivere), mens fagspesifikke temaer og perspektiver (indre drivere) kommer mer i bakgrunnen.