Christopher Andreas Holmboe, Paris og et akademisk orientalistisk nettverk på 1800-tallet: Noen kommentarer

I Nordic Orientalism. Paris and the Cosmopolitan Imagination 1800–1900 beskriver og analyserer Elisabeth Oxfeldt hvordan «orientalismen» innen kunst og litteratur medvirket til forestillingen om den nordiske (danske og norske) egenart: i forhold til både det kontinentale europeiske, med det nordiske som kulturell periferi, og til de fremmede kulturer og samfunn i det nære og fjerne Østen. Særlig hadde det kosmopolitiske miljøet i Paris sterk tiltreknings- og påvirkningskraft på de nordiske intellektuelle. Christopher Andreas Holmboe (1796–1882) var den første norske professor i «østerlandske sprog». I et mindre arbeid med vekt på Holmboes oversettervirksomhet førte kildene meg til en annen linje av «nordisk orientalisme» på 1800-tallet, nemlig den akademiske. Også der fører sporene til Paris, nærmere bestemt til École des Langues Orientales Vivantes (etablert i 1795) og den legendariske franske orientalisten Silvestre de Sacy (1758–1838). I dette bidraget trekker jeg fram hvordan Holmboe, hans samtidige i Norden og hans etterfølgere ved universitetet i Christiania/Kristiania /Oslo var knyttet til dette akademiske nettverket av orientalister som sprang ut av det franske miljøet tidlig på 1800-tallet.