Sonus – en lokativ lydvandring
Sonus er en lydvandring for barn, laget for Festspillene / Småspill 2023, og fremført på Kronstad, Stord og Sogndal. Lydvandringen knyttes til en fysisk forteller, ved at publikum får utlevert en “bæreveske”, som rommer figuren Sonus, en antropomorf panda. Sonus er plassert slik at den skjuler en da...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | HVL-Notat 2024 |
---|---|
Hauptverfasser: | , , |
Format: | Artikel |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Sonus er en lydvandring for barn, laget for Festspillene / Småspill 2023, og fremført på Kronstad, Stord og Sogndal. Lydvandringen knyttes til en fysisk forteller, ved at publikum får utlevert en “bæreveske”, som rommer figuren Sonus, en antropomorf panda. Sonus er plassert slik at den skjuler en datamaskin og en høyttaler. Bærevesken kan så “dockes” i en rekke stasjoner plassert langs en løype, for på den måten lokalisere publikum og fortelleren og styre fortellingens fremdrift.
Høyttaleren spiller lyder gjennom hele vandringen. Dette dreier seg dels om naturlyder, dels musikk og effektlyder, og ikke minst en fortellerstemme. I bunn av hver bæreveske er det montert en kortleser som leser av NFC-kort, som er plassert i dockingstasjonene. Kortleserne er koblet til datamaskinen i bærevesken, som styrer lydavspilling via en høyttaler. På denne måten synkroniseres fortellingens handling og fremdrift hver gang publikum bringer Sonus frem til en ny post. Slik engasjeres publikum direkte i fremføringen av fortellingen, gjennom å få tildelt en konkret oppgave: den som holder bærevesken, må fysisk bringe Sonus til forskjellige steder gjennom vandringen og på denne måten bringe fortellingen fremover.
Selve fortellingen er basert på en fiktiv historie, og kretser rundt tema om miljø, emigrasjon, toleranse og bærekraft. Dette kommer også til uttrykk ved pandaen, som symbol for Verdens naturfond, og regnbuefargene på bagen som Sonus sitter i.
Konseptet og den tilhørende fortellingen er utformet slik at fremføringen blir uavhengig av sted. Fortellingens fremdrift er definert av de utplasserte “dockingstasjonene”. Konseptet som sådan er dermed ikke stedsspesifikt, men forflyttes med plasseringen av stasjonene. Den talte fortellingen knyttes imidlertid til at endepunktet er et sted ved Høgskulen på Vestlandet. Den konkrete fortellingen er slik sett tilpasset fremføringene i Bergen, Stord og Sogndal, men konseptet er enkelt å omarbeide til andre lokasjoner. |
---|