Recurrent laryngeal nerve injury and nerve recovery evaluated by EMG, accelerometry and direct laryngoscopy : -An experimental approach

Den mest fryktede komplikasjonen ved endokrinkirurgi på hals er bilateral skade på nervus laryngeus rekurrens (RLN) som kan føre til lammelse av stemmebåndene, ledsaget av alvorlige respirasjonsproblemer som kan ende i trakeostomi. Implementeringen av intraoperativ nervemonitorering (IONM) gjør det mulig for kirurger å forutsi stemmebåndenes funksjon ved endt operasjon, ved hjelp av elektromyografi (EMG) signaler. Det muliggjør også «staged thyroidektomi», dvs. at operasjonen hvor en fjerner skjoldbruskkjertelen avsluttes etter den første siden ved tap av EMG-signaler (LOS) på denne siden. Slik kan kirurgen sikkert unngå bilateral nerveparalyse når LOS oppstår etter den første siden i planlagt bilateral kirurgi. Spontan gjenoppretting av nervefunksjon etter LOS er mulig intraoperativt og kan bli oppdaget av IONM. I litteraturen rapporteres det om uoverensstemmelser mellom EMG signaler og stemmebåndsbevegelse, noe som blant annet utfordrer konseptet med to-delt operasjon. Hensikt Målet med avhandlingen var å evaluere EMG endringer registret ved kontinuerlig nerveovervåkning (CIONM) i forhold til faktisk bevegelse av stemmebåndene under pågående skade på RLN, og under gjenoppretting av nervefunksjon. For dette formålet ble en ny metode, akselerometri (ACC), utviklet og anvendt sammen med videolaryngoskopi. Material og metode Artikkel I: I et eksperimentelt oppsett ble seks RLN fra fire griser undersøkt for å sammenligne fall i EMG signaler og i sanntidsbevegelse av stemmebåndene under traksjonsskade. Stemmebåndenes bevegelse ble registrert fortløpende ved hjelp av en akselerometerprobe festet i det ipsilaterale stemmebåndet. Traksjonen ble holdt til LOS, og korrelasjon mellom EMG og ACC ble beregnet. Artikkel II: 16 griser ble undersøkt under bilateral traksjonsskade på RLN, som til sammen utgjorde 32 eksponerte nerver (NAR). 16 NAR ble skadet til LOS, og 16 til 70% reduksjon fra utgangsamplituden, basert på CIONM. Vi sammenlignet EMG-signaler i starten av traksjon, ved avslutning av traksjon, og etter 20 og 40 minutter. Etter ekstubasjon gjorde vi et videoopptak av stemmebåndsbevegelse og som blindet ble sammenlignet med EMG verdier. Artikkel III: EMG verdier og ACC –avlesninger fra 16 griser med totalt 32 NAR ble undersøkt under bilateral traksjonsskade og 40 minutters restitusjonstid. 16 NAR ble skadet til LOS, og de resterende til 70 % amplitude reduksjon fra utgangspunkt. Korrelasjonen mellom EMG og ACC ble sammenlignet fra: A) starten av trekket til de