Fra flyktning til arbeidstaker. Sosialarbeiderens arbeid med flyktningkvinner i Nav

Denne studien har hatt som formål å undersøke sosialarbeiderens komplekse yrkesutøving innen Nav-tjenesten, og hvordan arbeidet kan påvirkes av systemets rammeverk. Utgangspunktet er hvordan sosialarbeidere opplever profesjonsutøvingen, hvor vi undersøker deres ulike muligheter og begrensninger. Oppgaven baserer seg på sysselsetting av kvinnelige flyktninger, ettersom vi fant interesse av den ujevne statistikken sammenlignet med majoritetssamfunnet og mannlige flyktninger. Problemstillingen vår er: “Hvordan opplever sosialarbeidere i Nav arbeidet med å sysselsette kvinnelige flyktninger?”. Oppgaven består av en empirisk tilnærming, hvor vi har gjennomført kvalitative intervjuer for å få direkte og ufiltrerte svar fra profesjonsutøvere som arbeider innen Nav-tjenesten. Empirien baserer seg på erfaringskunnskap gjennom dybdeintervjuer med fem informanter over Teams, hvor alle har sosialfaglig utdanningsbakgrunn og arbeider på feltet med å sysselsette kvinnelige flyktninger. Disse informantene innhentet vi gjennom å kontakte ulike Nav-kontorer og andre relevante instanser slik som Introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen. Datamaterialet ble analysert gjennom transkribering og koding, med en deduktiv og induktiv tilnærming. Her fant vi at sosialarbeiderne opplever å befinne seg i flere arbeidsroller, som kan være med på å skape et spenningsfelt i arbeidet. Vi fant også sosialarbeiderne opplever både muligheter og utfordringer i sysselsettingsarbeidet med flyktningkvinnene, som utfordrer arbeidets fleksibilitet. Studien diskuterer og kombinerer disse funnene opp mot relevant forskning på feltet, samt utvalgt teori som omhandler profesjonens skjønnsutøvelse, bakkebyråkrati av Lipsky og moralske disposisjoner av Zacka. Gjennom en sosiologisk tilnærming til sosialarbeideres opplevelse med sysselsetting av kvinnelige flyktninger, konkluderer vi med at arbeidet både har mer eller mindre rom for fleksibilitet.