Hvordan påvirkes ungdommers oppfatninger, holdninger og atferd av rusrelatert eksponert innhold på sosiale medier?
Sammendrag Denne masteroppgaven tar for seg en kompleks problemstilling om på hvilke sosiale medier ungdommer blir eksponert for rusrelatert innhold på, og hvordan denne eksponeringen påvirker deres oppfatninger, holdninger og atferd knyttet til rusmidler. Studien viser til en sammenheng mellom bruk...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg en kompleks problemstilling om på hvilke sosiale medier ungdommer blir eksponert for rusrelatert innhold på, og hvordan denne eksponeringen påvirker deres oppfatninger, holdninger og atferd knyttet til rusmidler. Studien viser til en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og økt rusmiddelbruk blant unge i Norge, og peker på sosiale medier som en påvirkningsfaktor i normaliseringen og positive fremstillinger av rusmidler.
Forskningens formål er å øke bevisstheten, forståelsen samt kunnskap om hvordan eksponering for rusrelatert innhold på sosiale medier påvirker ungdommer. En anonym spørreundersøkelse ble på bakgrunn av dette gjennomført blant unge på videregående skoler for å kartlegge deres bruk av sosiale medier, eksponering for rusrelatert innhold, samt deres reaksjoner og holdninger til rusmidler. Hypotesene var at flertallet av ungdommer blir eksponert for rusrelatert innhold på sosiale medier, og at dette påvirker deres oppfatninger, holdninger og atferd. Studien bekrefter at sosiale medier er en integrert del av hverdagen, med plattformer som Snapchat, TikTok, Instagram og YouTube som de mest brukte. Mange unge bruker flere timer daglig på sosialemedier, og flere rapporterer at de selv føler at de bruker for mye tid på sosiale medier.
En stor andel av respondentene hadde sett rusrelatert innhold, særlig på TikTok og Snapchat. Reaksjonene var blandede, med følelser av nysgjerrighet og interesse, samtidig som at noen følte avsky. Nesten halvparten av respondentene hadde personlig erfaring med rusmidler, og da ofte i sosiale sammenhenger. Eksponeringen for rusmidler hadde gitt mange en mer positiv holdning til å prøve rusmidler. Venner og sosiale medier ble identifisert som viktige påvirkningsfaktorer. De fleste var klar over de negative konsekvensene av rusmiddelbruk,
noe som påvirket deres valg. Studien konkluderer med at sosiale medier har en betydelig innflytelse på unges oppfatninger,
holdninger og atferd knyttet til rusmidler.
Det anbefales at sosiale medieplattformer begrenser eksponeringen av rusrelatert innhold blant mindreårige, og at det økes fokus på forebyggende tiltak i hjem og skole for å styrke ungdommens motstandskraft mot rusmidler. Denne oppgaven bidrar til en dypere forståelse av hvordan sosiale medier påvirker unges holdninger til rusmidler, og understreker behovet for en helhetlig tilnærming som involverer teknologiindustrien, foreldre, skoler og samfunnet. |
---|