Hvordan kan sykepleiere i hjemmetjenesten bidra til å forebygge underernæring blant pasienter med demensdiagnose?

Sammendrag «Hvordan kan sykepleiere i hjemmetjenesten bidra til å forebygge underernæring blant pasienter med demensdiagnose?» Bakgrunn og hensikt Fram mot 2040 er det ventet at vi blir flere eldre mennesker kombinert med færre yrkesaktive. Med økt alder øker også risikoen for å få en demensdiagnose. Demente er i stor risiko for å utvikle underernæring. Framover vil det være nødvendig at eldre bor i eget hjem så lenge som mulig. Derfor er det viktig at helsepersonell, sammen med pårørende kan bidra til å forebygge og behandle underernæring i pasientens eget hjem for å unngå overbelastning på sykehus og sykehjem. Metode Denne studien er kvantitativt orientert i form av nettbaserte spørreskjema. Den er et samarbeidsprosjekt mellom sykepleierutdanningen ved NTNU og en hjemmetjenestesone i Trondheim kommune. Datamaterialet ble eksportert til Excel, hvor vi utførte univariate analyser. Funnene er framstilt i diagrammer med tilhørende tekst og tabeller. Inkludert er også svar fra et fritekstspørsmål. Resultat Funnene i vår studie viser at sykepleierne mener det er manglende kunnskap om ernæring og ernæringsmessig risiko hos pasienter med demensdiagnose. Mest blant helsefagarbeidere og assistenter, men også hos enkelte sykepleiere. De fleste sykepleierne involverer pårørende i ernæringsarbeidet med disse pasientene, men få svarte at det var viktig med denne typen involvering i fritekstspørsmålet. Tid er også et aspekt man ikke kommer utenom når man diskuterer helse- og omsorgstjenester. Det er delte meninger blant respondentene når det gjelder nok tid til ernæringskartleggingen av denne pasientgruppen. Vår studie viser at respondentene og deres medarbeidere ikke opererer med faste, små ansattgrupper til demente pasienter, selv om dette er anbefalt. Konklusjon For å kunne sikre at underernæring forebygges eller oppdages tidlig nok, kreves det kunnskapsheving på alle nivåer. I tillegg må pårørende brukes som en ressurs, men samtidig sørge for at de får opplæring, veiledning og støtte. Ved at listeskriver har kunnskap om ansattes kompetanse, kan man få riktig kompetanse hos rett pasient. Dette kan føre til tidsbesparelser slik at sykepleiere kan konsentrere seg om sykepleiefaglige oppgaver. Videre vil dette gi økonomiske besparelser for samfunnet. Bruk av faste, små ansattgrupper til denne pasientgruppen bør bli innført, for å sikre trygghet for pasienten, kontinuitet i pleien og bedre ivaretakelse av pasientsikkerheten. Nøkkelord Demens, sykepleie, forebygging, fei