Gradient i torskens (Gadus Morhua) kondisjonsfaktor, miljøvariable og mikrobiota (med fokus på slektene Nitrosopumilus og Sulfurovum) i indre Oslofjord samt effekt av miljøvariable og mikrobiota på lengdejustert torskevekt
De siste årene er det observert flere spinkle og syke torsk (Gadus Morhua) i Bærumsbassenget i indre Oslofjord. Det fanges færre store torsk nå enn tidligere i indre Oslofjord. Torsken blir ikke like stor som før. Tidligere studier har observert en antydning til en positiv gradient i torskens kondis...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | De siste årene er det observert flere spinkle og syke torsk (Gadus Morhua) i Bærumsbassenget i indre Oslofjord. Det fanges færre store torsk nå enn tidligere i indre Oslofjord. Torsken blir ikke like stor som før. Tidligere studier har observert en antydning til en positiv gradient i torskens kondisjonsfaktor (k-faktor) fra Bærumsbassenget mot Ildjernet. Til tross for flere tiltak forblir belastningen av organiske stoffer samt næringssalter høy, og torskebestanden er fortsatt lav. Det er vist at høy forekomst av organisk karbon, reduserer og øker antallet av henholdsvis mikrobene Nitrosopumilus og Sulfurovum. Nitrosopumilus er blant de mikrobene som produserer det meste av B12-vitaminene i havet. B12-vitaminet er viktig for torsken.
Denne oppgaven tok sikte på å utforske om det er en romlig gradient blant miljøvariabler, mikrobiota og deres påvirkning på lengdejustert torskevekt. Det ble også undersøkt om det var en signifikant romlig gradient i torskens k-faktor. Torsk fra september til desember i årene 2019–2022, fra tre soner (fra Bærumsbassenget mot Ildjernet) i indre Oslofjord, veid og målt. I hver sone ble det satt ut 20 ruser to ganger i løpet av hver sesong. I desember 2022 ble sedimenter hentet opp med grabb fra fjordbunnen, på to dype og to grunne lokasjoner i hver sone. På hver lokasjon ble det tatt to prøver. Mengden forskjellige miljøvariabler og antallet av forskjellige slekter (mikrobiota) i sedimentene ble bestemt.
Med k-means og Fisher eksakt test ble det funnet en signifikant romlig forskjell i fordelingen av miljøvariabler og mikrobiota. Ifølge hovedkomponentanalyse (PCA) på miljøvariablene, etterfulgt av generalisert lineær modellering (GLM), var det kun redokspotensialet som hadde en positiv effekt på andel Nitrosopumilus ved Ildjernet og rett utenfor Bærumsbassenget. For Sulfurovum var det motsatte effekter i alle områder. Rett utenfor Bærumsbassenget var det komplekse interaksjonseffekter mellom andelen Nitrosopumilus og miljøvariablene. De statistiske testene Dunns og Kruskal-Wallis ble anvendt for å undersøke om gradienten i k-faktor var signifikant. Det var kun fra Ildjernet til området rett utenfor Bærumsbassenget at det var en signifikant økning ifølge Dunns. Med PCA på miljøvariablene, etterfulgt av lineær regresjon og modellvalidering med Akaikes Informasjonskriterium (AIC), ble det påvist at miljøvariabler hadde en liten effekt på torskevekt, når kun torskevekt fra 2022 var inkludert. Det var kun fra redokspotensialet at effe |
---|