Helse hos hjemmeboende eldre i Trøndelag i 2019
Bakgrunn: Vi lever stadig lengre og økningen i levealder skyldes stadig bedre levekår, gunstige livsstiler, sosiale forbindelser og god medisinsk behandling. Utviklingen i levealder medfører at det blir stadig flere eldre. Dette er en villet utvikling og et tegn på at man lykkes i folkehelsearbeidet...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , , , , , , , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Bakgrunn: Vi lever stadig lengre og økningen i levealder skyldes stadig bedre levekår, gunstige livsstiler, sosiale forbindelser og god medisinsk behandling. Utviklingen i levealder medfører at det blir stadig flere eldre. Dette er en villet utvikling og et tegn på at man lykkes i folkehelsearbeidet. Aldring innebærer likevel helsetap og samfunnsutfordringen blir å legge til rette for at flest mulig kan oppleve en funksjonsfrisk alderdom. Det er derfor viktig å beskrive utbredelsen av sykdom og helse blant eldre. Formålet med denne rapporten er å beskrive helsetilstanden blant hjemmeboende eldre, både i Trøndelag fylke og i Trondheim kommune.
Materiale og metode: Det benyttes spørreskjemadata fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført fra 2017 til 2019, hvor totalt 56 000 voksne i alderen 20 år og eldre (54 % av alle inviterte) deltok. I Sør-Trøndelag deltok 106 000 voksne i alderen 18 år og eldre (42 % av alle inviterte). I denne rapporten brukes data fra deltakere som var 70 år eller eldre (N=25 632).
Resultater: I fylket som helhet øker andelen som rapporterer dårlig egenvurdert helse fra om lag 25 % i aldersgruppen 7074 år til om lag det dobbelte i aldersgruppen over 90 år (kvinner: 57 % og menn: 51 %). Denne aldersgradienten, hvor helsetilstanden blir dårligere med økende alder, finnes for de fleste helseindikatorene som er fremstilt. Dette gjelder psykiske helseplager, slitenhet/trøtthet, sviktende hukommelse, muskel- og skjelettsmerter, flersykelighet, egenvurdert tannhelse, munnhelse, og på spørsmål om fall og skader knyttet til fall. Vi finner små eller ingen forskjeller mellom aldersgrupper for 3 indikatorer på søvnplager og heller ikke for en indikator på munnhelse (smerter eller ubehag i tenner eller munn). Resultatene viser helseforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner rapporterer noe dårligere helse, mer psykiske helseplager, er mer trøtte/slitne og har en høyere forekomst av muskel- og skjelettsmerter. Det er markant høyere forekomst av munntørrhet blant kvinner og forekomsten av innsovningsvansker er også høyere. Kvinner er gjennomgående mer alvorlig bekymret for fall. Forekomsten av flersykelighet, og flersykelighet med skrøpelighet, er høyere blant menn enn blant kvinner. Menn rapporterer også dårligere tannhelse. Det var små eller ingen forskjeller mellom kvinner og menn for selvrapportert svekket hukommelse, spørsmål om man kan tygge all slags mat, smerter eller ubehag i tenner/munn, bru |
---|