På samme startstrek? En studie av institusjonelle forhold som former lærere i videregående skole sitt arbeid med voksne elever med fluktbakgrunn

Min interesse for oppgavens tema er inspirert av mine egne erfaringer fra videregående skole, samt mitt arbeid i NAV og i flyktningtjenesten. En utdanningsinstitusjon kan være en arena som utjevner ulikheter, men kan også være en arena som opprettholder og reproduserer ulikheter. I et samfunn hvor etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet øker, blir videregående opplæring nødvendig for de fleste for å få tilgang til høyere utdanning og til arbeidslivet. En gruppe som viser lav gjennomføringsgrad i videregående opplæring, er voksne elever med fluktbakgrunn. Målet med denne kvalitative oppgaven er å utforske noen av de institusjonelle forholdene som former læreres arbeid med voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole, og som i siste instans kan påvirke disse elevenes lave fullføringsgrad. Dette utforsker jeg ved å bruke institusjonell etnografi, utviklet av Dorothy E. Smith (1926-2022), både som teoretisk ramme og som fremgangsmåte for datautviklingen og analysen. Med en slik tilnærming starter kunnskapsutviklingen i de hverdagslige aktivitetene lærerne utførte i møte med voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole. For å oppdage hvordan det som ble gjort av lærerne kan være formet av maktstrukturer i samfunnet som i siste instans kan bidra til at disse elevene blir marginalisert, utforske jeg institusjonelle tekster som former det de gjorde i møte med disse elevene. I analysen av de hverdagslige aktivitetene lærerne gjorde i møte med voksne elever med fluktbakgrunn på videregående skole, brukte jeg begrepet merarbeid, inspirert av Halvard Vike et al. (2004) sin bruk av begrepet. Videre har jeg også brukt Elizabeth S. Andersons (1999) perspektiv på (u)likhet i et egalitært samfunn. Analysen viser undervisningsarbeid informantene mine gjorde i relasjon til voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole, og som jeg har valgt å definere som merarbeid. Jeg har valgt denne betegnelsen siden dette er arbeid lærerne ikke gjorde i relasjon til elever som ikke har slik bakgrunn, og som verken undervisningsopplegget som fremmes av læreplanen samt kompetansen til lærerne, la opp til. Merarbeidet fikk konsekvenser for hva lærerne brukte tid og ressurser på, noe som gikk utover tid de kunne hatt til annet arbeid. I den første delen av analysen viser jeg at lærerne gjorde merarbeid for å maksimere norskkunnskapene til voksne elever med fluktbakgrunn. Jeg viser konkret hva dette arbeidet bestod av og at de gjorde dette for at disse elevene