Barn har ulike utfordringer, og det er viktig at de ikke blir sett på som «problembarn»» En fenomenologisk-hermeneutisk studie om elever med ADHD sine tidligere opplevelser av kroppsøvingsfaget

Hensikten med denne studien er å gi en forståelse av tidligere elever med ADHD og hvordan de opplevde kroppsøvingsfaget fra deres skolegang. Bakgrunnen for dette baserer seg blant annet på atferdsproblemer og hvordan dette anses å være en av de største utfordringene i skolen i dag. I tillegg ser man en stadig økning av både barn, unge og voksne som får diagnosen ADHD. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie, hvor det er rekruttert seks personer med nå diagnostisert ADHD, to gutter og fire jenter. Deltakerne har deltatt i individuelle, semistrukturerte intervjuer i tråd med en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapelig tilnærming. Intervjudataene ble i etterkant av gjennomføringen transkribert, og videre analysert og fremstilt ved bruk av Giorgis (2012) fenomenologisk analyse. Ut ifra informantenes fortellinger og beskrivelser dukker det opp ulike kategorier og temaer gjennom kode- og kategoriseringsprosessen. Disse forsøker jeg å finne den betydningsfulle meningen bak ved å diskutere disse i lys av det teoretiske rammeverket for oppgaven som tar utgangspunkt i motivasjonsteorien self-efficacy (mestringstro) av Bandura (1977). På bakgrunn av informantenes beskrivelser er hovedfunnene at kroppsøvingsfaget ga de et nødvendig avbrekk fra en ellers mye stillesittende skolehverdag. Gjennom gode relasjoner opplevde de en betydningsfull følelse av trygghet og gode mestringsopplevelser. Viktigheten av et godt samarbeid med læreren var nøkkelfaktor for økt læringsutbytte, og fremmes av deltakerne i denne studien. I lys av Banduras motivasjonsteori tyder også funnene at tidligere erfaringer er en spesielt aktiv bidragsyter for informantenes mestringstro, og at de informantene som hadde bakgrunn fra ballidrett opplevde mestring i større grad enn de som ikke hadde det. Nøkkelord: Kroppsøving, ADHD, mestringstro