En opplæringslov med utvidete rettigheter – for alle elever? En kritisk diskursanalyse av nyankomne elevers rettigheter i opplæringsloven

I denne studien har jeg undersøkt prosessen fram mot ny opplæringslov med fokus på retten til særskilt språkopplæring og innføringstilbud. Lovparagrafen som beskriver denne retten i nåværende opplæringslov, har av flere blitt kritisert for å være vag og lite forpliktende. Kritikken har handlet om at det vage lovverket kan være en årsak til varierende opplæringstilbud for nyankomne elever i ulike kommuner. Med tanke på at nasjonale myndigheter nå har utarbeidet en ny opplæringslov, ønsket jeg å undersøke om retten ble mindre vag og mer forpliktende i den nye loven. Problemstillingen som har vært grunnlaget for studien lyder slik: «I hvilken grad blir nyankomne elevers rettigheter vurdert i prosessen fram mot ny opplæringslov?» For å undersøke denne problemstillingen har jeg tatt for meg kapitlene om språkopplæring for elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk i sentrale dokumenter fra arbeidet med loven. Sentrale dokumenter fra denne prosessen har vært NOU 2019:23 Ny opplæringslov, der opplæringslovsutvalget kom med sitt forslag til ny opplæringslov, Kunnskapsdepartementets høringsnotat: Forslag til ny opplæringslov (2021), og lovproposisjonen Prop. 57L (2022/2023), som inneholdt Kunnskapsdepartementets endelige lovforslag. Både NOU 2019:23 og høringsnotatet ble sendt på høring der mange instanser kom med innspill til forslagene. I oppgaven ønsket jeg å undersøke hva noen av ekspertene på feltet mente var viktig å presisere i paragrafene for å tydeliggjøre de nyankomne elevene rettigheter i loven. Jeg anså derfor høringsuttalelsene til Barneombudet, NAFO, Nasjonalt fagorgan for norsk som andrespråk og Utdanningsforbundet som relevant empiri. Disse instansene taler barnets, de nyankomne elevenes og lærernes sak, og begrunner sine argumenter i forskning på feltet. På grunn av dette har jeg ansett dem som eksperter. Som metodisk rammeverk har jeg benyttet meg av Norman Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse, og gjort en kritisk diskursanalyse av de nevnte dokumentene. På det første nivået, sosiale begivenheter, gjorde jeg en komparativ analyse av modalitet i ny og gammel lovparagraf, og fant ut at det er få endringer i den nye loven, utover noen språklige justeringer og fjerningen av kartleggingsplikten. På det andre nivået, sosial praksis, identifiserte jeg at høringsinstansene trakk på rettighetsdiskurser for å påvirke myndighetene til å styrke elevenes lovmessige rettigheter i større grad enn i opplæringslovsutvalget opprinn