Anestesisykepleieres erfaringer med bruk av kapnografi ved ikke-våken sedasjon

Sammendrag: Bakgrunn: Norsk standard for anestesi har nylig blitt revidert. I den siste revideringen har det blitt strengere krav til bruk av overvåkningsutstyr, og det skal nå vurderes å bruke kapnografi ved ikke-våken sedasjon. På bakgrunn av dette, ønsket vi å undersøke hvilke erfaringer anestesisykepleiere har med å bruke kapnografi ved ikke-våken sedasjon og hvilke vurderinger som gjøres når de bestemmer seg for å bruke kapnografi eller ikke. Hensikt og problemstilling: Denne oppgaven har til hensikt å se på hvilke erfaringer anestesisykepleiere har, både positive og negativ. Samtidig ville vi undersøke hva som taler for og mot å bruke kapnografi ved ikke-våken sedasjon. Problemstilling: Hvilke erfaringer har anestesisykepleiere med å bruke kapnografi ved ikke-våken sedasjon? Metode: Vi har brukt kvalitativ metode med individuelle semistrukturerte intervju og har intervjuet 6 anestesisykepleiere fra to forskjellige sykehus. Anestesisykepleierne hadde varierende ansiennitet, kjønn og alder. Vi har brukt tematisk analyse som verktøy i analysedelen. Resultater: Analysen genererte tre hovedtemaer og 8 undertemaer. Anestesisykepleierne hadde variert erfaring med å bruke kapnografi ved ikke-våken sedasjon. Vi har sett på erfaringene og knyttet de opp mot våre tre hovedtemaer; arbeidsplassen, anestesisykepleieren og pasienten. Konklusjon: Anestesisykepleierne var positive til kapnografi som et hjelpemiddel ved ikke-våken sedasjon for å overvåke pasientens respirasjon og de fleste ga utrykk for at de ønsket å bruke det mer. Bruk av kapnografi kunne hjelpe anestesisykepleierne til å være føre var og dermed forebygge uønskede hendelser, men alarmer ble sett på som en utfordring. Nøkkelord: anestesisykepleier, sedasjon, kapnografi, erfaring