Nye beregningsområder i boligformuesmodellen
SSBs eksisterende modell for beregning av boligformue har vist seg å være lite robust med hensyn til endringer i kommueinndelingen. Dette notatet beskriver mulige endringer i modell for verdsettelsesmodellen for å frigjøre seg fra kommunestrukturen, og hvor mye treffsikkerheten kan forbedres ved dis...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | Notater 2024 |
---|---|
Hauptverfasser: | , |
Format: | Artikel |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | SSBs eksisterende modell for beregning av boligformue har vist seg å være lite robust med hensyn
til endringer i kommueinndelingen. Dette notatet beskriver mulige endringer i modell for
verdsettelsesmodellen for å frigjøre seg fra kommunestrukturen, og hvor mye treffsikkerheten kan
forbedres ved disse endringene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere utviklet en modell for å beregne markedsverdier for boliger
som ble tatt bruk i 2009, og siden har blitt brukt til å beregne formuesgrunnlaget for boliger. Flere
kommuner bruker også dette formuesgrunnlaget ved utskrivning av eiendomsskatt.
I den eksisterende modellen beregnes boligverdi separat for forskjellige regioner og boligtyper
(beregningsområde). De enkelte beregningsområdene er inndelt i soner basert på prisnivå. Hvert
beregningsområde deles opp i prissoner, der hovedregelen er at soner består av hele kommuner.
Kommunereformen i 2020 førte til at modellen treffer dårligere enn før, fordi kommuner i
forskjellige soner ble slått sammen.
Vi utarbeider her en modell basert på grunnkretser, som er betraktelig mindre enn kommuner. Vi
bruker en maskinlæringsalgoritme for å gruppere grunnkretsene til beregningsområder med
tilstrekkelig antall observasjoner. De 14 000 grunnkretsene i Norge deles opp i ca. 1 200
beregningsområder, separat for hver boligtype. For hver kombinasjon av geografisk område og
boligtype kjøres så en separat hedonisk regresjon for å predikere boligverdi.
Vi diskuterer også kort andre metoder som kan brukes for å bedre utnytte informasjonen som er
tilgjengelig i dagens data.
Den grunnleggende avveiningen ved aggregering av grunnkretser er at vi ønsker å skape små
områder som er så homogene som mulig, samtidig som vi er avhengig av et visst antall omsetninger
i den hedoniske regresjonen. Det resulterer i mange, geografisk små beregningsområder i sentrale
strøk, og geografisk større beregningsområder i mindre sentrale strøk. Slik utnyttes den store
mengden informasjon i byer til bedre å predikere lokale prisnivåer.
Vi viser resultater fra grunnkretsmodellen, og sammenligner dem med resultater fra den
eksisterende modellen for både 2019 og 2020. Grunnkretsmodellen gir tydelige forbedringer i
prediksjonskraften for beregnet boligverdi. Dette gjelder for alle fylker, og for fire forskjellige mål på
prediksjonskraft. I tillegg predikerer grunnkretsmodellen boligverdien for dyre boliger i Oslo mye
bedre. Dette har vært en kjent svakhet ved den eksisterende modellen. Resultatene for den nye |
---|