Du må faktisk jobbe på NAV, for å skjønne hvordan du skal gå på NAV. En følgeforskning av prosjektet «Best på aktivitetsplikt» i Gjøvikregionen

Formålet med følgeforskningen er å utforske en modell for brukermedvirkning som er prøvd ut i Gjøvikregionen, og systematisere erfaringer fra utprøvingen. Problemstilling: Hvordan har brukermedvirkning blitt benyttet som kilde til tjenesteutvikling og innovasjon, og hva har man oppnådd med brukermedvirkningen? Design og metoder: Følgeforskningen baserer seg på en kvalitativ tilnærming med en kombinasjon av individuelle intervju, gruppeintervju og observasjon med uformelle samtaler. Resultater: Brukermedvirkning gir et utenfra-blikk fra en sårbar og lite hørt gruppe, noe som kan bidra til å utvikle NAVs tjenester. Brukermedvirkerne fremhever særlig betydningen av å kunne påvirke systemet, og være til nytte for andre, ved å gjøre sin stemme hørt. Anerkjennelse og likeverd er viktige forutsetninger for brukermedvirkning. Det bidrar til å skape gode relasjoner som muliggjør at brukernes ressurser skal bli aktivert i samskapingsprosessene. Brukernes opplevelse av at deres meninger har betydning i det å sammen skape forandring, og til å kunne hjelpe andre, kan både forstås som en viktig forutsetning for reell brukermedvirkning, så vel som en positiv effekt av brukermedvirkningen på individnivå. Når brukere møter tjenesteapparatet er det en grunnleggende asymmetri mellom partene, når det kommer til faktorer som kunnskap, ferdigheter, kompetanse og ikke minst makt. Ressursgruppa kan forstås som en arena med større grad av symmetri mellom deltagerne, noe som bidro til at brukerne opplevde fellesskap og aksept på en likeverdig arena. Aktivering av brukernes ressurser og kompetanse er ofte avhengig av at brukerne settes i stand til å forstå NAV-systemet. Den daglige prosjektledelsen har forklart hvordan ting henger sammen, og på denne måten også redusert asymmetrien mellom brukermedvirkerne og NAV. Brukermedvirkerne fremhever at tilrettelegging av en flat struktur og den daglige prosjektledelsens tydelige engasjementet for prosjektet, har vært motiverende. At den daglige prosjektledelsen har fremstått som trygge og imøtekommende, har bidratt til at brukermedvirkerne har åpnet seg og delt både gode og vanskelige erfaringer. Videre har forutsigbarhet i rammene over tid vært en sentral faktor for å lykkes med å aktivere brukernes ressurser og kompetanse. Med prosjektet har man utviklet en ny modell for brukermedvirkning som er annerledes enn de ordinære brukerutvalgene. Det er de fem kommunenes egne brukere som medvirker, noe som knytter brukermedvirkningen tettere opp