Development of a portfolio of marginal fields under reservoir and price uncertainty: A compound real options approach with Bayesian learning

Den synkende, gjennomsnittlige størrelsen på olje- og gassfunn på den norske kontinentalsokkelen har økt interessen for å redusere usikkerheten knyttet til investeringsbeslutninger innen olje- og gasssektoren. Marginale felt vil spesielt ikke kunne forsvare den samme innsamlingen av data som større felt, da kostnadene for brønnboring kan overstige de potensielle inntektene fra feltet. Denne mangelen på data øker usikkerheten på havbunnen, noe som gjør investeringsbeslutningen mer kompleks. Derfor er det essensielt å redusere denne usikkerheten gjennom realistisk modellering og å ta hensyn til tidsfleksibilitet når man evaluerer investeringer i marginale oljefelt. Bruk av eksisterende infrastruktur er en kostnadseffektiv løsning for utvikling av mindre olje- og gassfunn. På den norske kontinentalsokkelen er det mange produksjonsplattformer som får ledig produksjonskapasitet etter hvert som de blir eldre, og tilknytning (tiebacks) av marginale felt til disse installasjonene kan være et hensiktsmessig investeringsalternativ. Denne artikkelen presenterer en analyse av sammensatte realopsjoner (CROA) som vurderer investeringer utsatt for usikkerhet knyttet til oljereservoaret og oljepriser for å identifisere den ekstra verdien av tidsfleksibilitet ved investeringer i en portefølje av to marginale felt. Basert på kontinuerlige oppdateringer av spotpriser og størrelser på reservoarene, bruker artikkelen en least-squares Monte Carlo-algoritme (LSM) for å vurdere om man skal innløse opsjonen til å investere eller vente og revurdere påfølgende år. En beslutningstaker må velge hvilket felt som skal knyttes tilbake først, hensyntatt at det finnes en opsjon til å utvikle det andre feltet senere. Vi analyserer parametrene som påvirker dette valget og foreslår derav beslutningsregler som tar hensyn til porteføljeperspektivet i O&G-prosjekter. CROA-tilnærmingen blir brukt på en syntetisk, men realistisk casestudie som resulterer i forbedrede beslutninger og en økt avkastning på investeringen på 25,4 % høyere enn bransjestandarden for verdivurderinger. Denne økningen i verdi stammer hovedsakelig fra CROA sin evne til å 1) bedre justere investeringstidspunktet til det som er gunstig for feltet gitt størrelsen på risikofaktorene, 2) redusere nedsiderisikoen ved å ikke investere hvis feltet ikke virker lønnsomt, og 3) inkludere informasjon om den antatte verdien på det andre feltet for å bedre ta hensyn til den totale porteføljeverdien. Totalt sett gir artikkelen et nytt pers