Tannregulering blant barn og unge 2012-2022. En analyse av behandlingsforløp og sosioøkonomiske forskjeller

Kjeveortopedisk behandling (tannregulering) er ikke en del av tilbudet som offentlig tannhelsetjeneste tilbyr til barn og unge, og de som trenger dette henvises til spesialiserte tannleger. Om behandlingen starter innen året de fyller 20 år, refunderes en del av pasientens utgifter fra folketrygden...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Veröffentlicht in:Rapporter 2023
Hauptverfasser: Texmon, Inger, Ekornrud, Trond
Format: Report
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Kjeveortopedisk behandling (tannregulering) er ikke en del av tilbudet som offentlig tannhelsetjeneste tilbyr til barn og unge, og de som trenger dette henvises til spesialiserte tannleger. Om behandlingen starter innen året de fyller 20 år, refunderes en del av pasientens utgifter fra folketrygden om de oppfyller gitte kriterier for behandlingsbehov. Siden egenbetalingen kan bli ganske stor, er tannregulering ett av få eksempler på betaling for helsetjeneste som gis til barn, noe som kan påvirke hvordan etterspørselen etter tjenesten varierer mellom barna i ulike grupper av befolkningen. Rapporten viser først noen utviklingstrekk i barn og unges bruk av tjenesten i tiårsperioden 2012-2022, både i antall mottakere av refusjoner og i folketrygdens årlige utgifter. Mens pasienttallet økte kontinuerlig, fra om lag 180 000 i 2012 til 207 000 i 2019, nådde årlig utgift et toppunkt på nær 580 millioner kroner i allerede i 2015. I perioden 2014-2019 gikk gjennomsnittlig årlig refusjonsbeløp per pasient ned med om lag 15 prosent, da offentlige takster for deler av behandlingen ble noe nedjustert (kapittel 3). Kriteriene for å ha rett til refusjon og den videre inndelingen av pasientene etter hvor alvorlig avvik de hadde fra et normalt fungerende bitt, var uendret til og med 2019, men fra 1.1.2020 gjaldt en reform av refusjonsordningens forskrift. Etter dette må ekstra krav oppfylles for at pasienter i gruppen med de minst alvorlige av tre kategorier bittavvik kunne få refundert utgifter til behandling. Pasienttallet sank mye i 2020 og lå også i 2021 og 2022 lavere enn før 2020, men noe av dette må tilskrives korona-pandemien som inntraff nesten samtidig med reformen. Imidlertid gjaldt ikke reformen pasienter som allerede hadde påbegynt behandling. Ved å sammenlikne tilstrømningen av pasientene med minst behandlingsbehov med utviklingen for de øvrige pasientgruppene gjennom årene 2019-2022, er det anslått at det årlige antallet nye pasienter har gått ned med 7-10 prosent som følge av reformen (kapittel 4). Dette svarer til at andel barn og unge med refusjon hos kjeveortoped reduseres med 4-6 prosentpoeng, fra et nivå oppunder 60 prosent (kapittel 5). Foreløpig er det for tidlig å anslå om reformen også vil påvirke hvor stor andel av de undersøkte som vil motta behandling med apparatur, men om det fortsetter å gjelde fire av fem undersøkte, vil 42-44 prosent av barnekullene få refusjon til behandling. I henhold til offentlige priser koster et fullt behandlingsforløp