Inkludering i møte med utfordrende atferd

Til tross for at inkludering i lang tid har stått som en sentral verdi innenfor opplæringssektoren nasjonalt og internasjonalt, strever skoler over hele verden med å omsette idealet til praksis. I møte med utfordrende atferd kommer dilemmaene knyttet til inkludering særlig til uttrykk. Lærere opplever å komme i et krysspress der de blant annet må balansere hensynet til den enkelte elev opp imot fellesskapet, og faglig utvikling opp imot sosial utvikling. I den første artikkelen er det gjennomført et litteraturreview der hensikten har vært å få innsikt og oversikt over feltet som prosjektet plasserer seg i. I tillegg har målet vært å danne utgangspunkt for den kummulative forskningsprosessen avhandlingen støtter seg til. Artikkelen viser at mange lærere forklare elevenes atferd med utgangspunkt i individorienterte forklaringsmodeller. Faren med en slik tilnærming er at elever som utfordrer med sin atferd blir vurdert til å mangle de egenskapene eller ferdighetene som skal til for å ta del i fellesskapet. Når årsaken til den utfordrende atferden i stor grad blir lagt til elevene, kan dette resultere i en praksis som innebærer at elevene tas ut av fellesskapet i påvente av at de skal tilegne seg de nødvendige egenskapene og ferdighetene, eller for den saks skyld «til de bestemmer seg for å tilpasse seg krav og forventinger». Samtidig viser artikkelen at det er store forskjeller mellom skoler med tanke på hvordan de evner å møte utfordrende atferd. Skoler som i større grad lykkes med en inkluderende praksis i møte med utfordrende atferd, ser ut til å støtte seg til relasjonelle forklaringsmodeller og har i tillegg utviklet det som kan kalles et inkluderende ethos. En slik ethos innebærer en kultur ved skolen der de ansatte tar ansvar og har mestringstro knyttet til det å møte hele elevmangfoldet på en god måte. Ledelsen ved skolen har en stentral rolle i denne prosessen, spesielt med tanke på det å legge til rette for utforskende og kritisk refleksjon i det profesjonsfaglige fellesskapet. Den andre artikkelen søker å belyse hvorvidt og eventuelt hvordan lærernes forklaringsmodeller påvirker arbeidet med utvikling av en inkluderende praksis. Artikkelen viser at lærerne særlig vektlegger deltakelse i fellesskapet, samt faglig og sosial mestring i sin forståelse av inkluderingsbegrepet. Noen ganger kan deltakelse i fellesskapet og faglig og sosial mestring komme i konflikt, og lærerne må derfor balansere ulike dilemmaer samtidig som de kontinuerlig må vurdere hva