Endometrial cancer: diagnostic accuracy of preoperative imaging and oncologic outcome and treatment complications after implementation of a sentinel lymph node algorithm

SAMMENDRAG PÅ NORSK Livmorkreft er den vanligste gynekologiske kreftformen i den vestlige verden, og i Norge rammes drøyt 800 kvinner hvert år. Omtrent 80 % av pasientene diagnostiseres på et tidlig stadium med god prognose. I denne studien har vi sett på verdien av bildediagnostikk, samt overlevelse og behandlingskomplikasjoner hos pasienter som er operert i henhold til vaktpostlymfeknutemetoden. Bildediagnostikk før operasjon inkluderer ultralyd, MR og CT. På slike bilder ser en etter spredning, og da er lymfeknutene av spesiell interesse, i og med at lymfeknutespredning er den vanligste spredningsformen. CT og MR har vist seg å ha begrenset treffsikkerhet når det gjelder å påvise lymfeknutespredning. Derfor har vi begynt å gjøre PET/CT i tillegg for å se om dette kan gjøre at vi oppdager slik spredning bedre. I den første artikkelen undersøkte vi hvor stor andel av de kvinnene som har lymfeknutespredning som får dette oppdaget ved CT, MR og PET/CT. Funnene indikerte at PET/CT var bedre enn CT og MR til å oppdage lymfeknutespredning, spesielt når det gjelder de lymfeknutene som ligger høyere oppe langs hovedpulsåren. Standard behandling av livmorkreft er operasjon med fjerning av livmor, eggstokker og eggledere. For å finne ut om sykdommen har spredt seg til lymfeknuter eller ikke, tar man også ut lymfeknuter slik at disse kan undersøkes mikroskopisk. Spredning til lymfeknuter gir økt risiko for tilbakefall, og medfører en dårligere prognose. For å redusere risikoen for tilbakefall bør pasienter med lymfeknutespredning ha etterbehandling med cellegift etter operasjon. Lymfeknutefjerning hos pasienter med livmorkreft har vært omdiskutert, både når det gjelder hos hvilke pasienter det skal gjøres, og omfanget av lymfeknutefjerningen. Ulempen med fjerning av lymfeknuter er at det gir økt risiko for komplikasjoner, særlig i form av lymfødem. Lymfødem er en tilstand som gir hevelse i beina på grunn av opphopning av væske (lymfe) i vevet som følge av redusert drenasje. For å redusere risikoen for komplikasjoner har man utviklet en metode for å kun fjerne den lymfeknuten hvor det er størst risiko for spredning. Denne lymfeknuten kalles vaktpostlymfeknuten. Dette er den lymfeknuten som tumor først drenerer til, altså den lymfeknuten hvor man tidligst finner eventuell spredning. Prinsippet er at dersom det ikke er spredning til denne lymfeknuten, er det heller ikke spredning til de lymfeknutene som ligger etter vaktpostlymfeknuten i kjeden av lymfeknuter. Teknikk