Selvbildets betydning for ungdom i frafallsposisjon. Hvilke sammenhenger er det mellom selvbilde og veien tilbake til skole/arbeid for ungdom i frafallsposisjon?

Denne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom selvbilde og veien tilbake for ungdom i frafallsposisjon. Formålet er å høre hva ungdommer som har avbrutt videregående opplæring og eller står utenfor arbeidslivet, selv forteller om eget selvbilde. Og se om det er noen sammenheng mellom selvbilde...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Hansen, Ruth Behlinda
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Denne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom selvbilde og veien tilbake for ungdom i frafallsposisjon. Formålet er å høre hva ungdommer som har avbrutt videregående opplæring og eller står utenfor arbeidslivet, selv forteller om eget selvbilde. Og se om det er noen sammenheng mellom selvbilde, frafall og veien tilbake. Spørsmålet besvares med utgangspunkt i problemstillingen som lyder som følgende: Hvilke sammenhenger er det mellom selvbilde og veien tilbake til skole/arbeid for ungdom i frafallsposisjon? Det første forskningsspørsmålet handler om hva de unge forteller om egen familiebakgrunn? Dert andre forskningsspørsmålet var hva forteller de unge om selvbildet? Oppgaven er skrevet innenfor det internasjonale prosjektet MaCe - Marginalisation and Co Created Education. Prosjektet har tilhørighet til et longitudinelt lokalt forskningsprosjekt kalt UNGSA - Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark. Prosjektene har data baser som består av kvalitative forskningsintervjuer. Datamaterialet består av narrative intervjuer gjennomført med indirekte tilnærming som metode. Mitt utvalg består av to jenter og to gutter i alderen 19-29. Alle fire informanter er intervjuet av undertegnede. Studiens metodologi er kvalitativ, narrativ tilnærming med fokus på ungdommenes egne fortellinger fra egne liv. Det er brukt forskningsintervju med en indirekte tilnærming som metode. I analysen er narrativ analyse brukt som analyse verktøy. Analysen av datamaterialet viser at ungdommen forteller at mental tilgjengelighet og engasjement er av betydning for deres følelse av tilhørighet til familien. Analysen viser også at i sosiale relasjoner er det sammensatte og ulike faktorer som spiller inn på hvorvidt de føler en sosial tilhørighet. Når det kommer til skole og arbeidsliv viser analysen at de fleste føler liten tilhørighet. På bakgrunn av forskning og teori om frafall i videregående opplæring og selvbilde, i tillegg til teori om tilknytning, marginalisering og sosial kapital, drøfter vi disse funnene. Drøftingen viser til at funnene synes å være i tråd med den presenterte teorien.