Effektivisering av ressursutnyttelsen i helseforetak - Styringsinformasjonens rolle

Denne masteroppgaven er en studie av hvordan aktører ved et norsk helseforetak bruker det vi definerer som data-basert styringsinformasjon til å endre medisinsk praksis mot en mer effektiv ressursutnyttelse. Jamfør Simon (1954) omfatter bruk av styringsinformasjon de tre bruksområdene oppmerksomhets...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Hauptverfasser: Korsgaten, Tobias Lund, Mortensen, Marius
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Denne masteroppgaven er en studie av hvordan aktører ved et norsk helseforetak bruker det vi definerer som data-basert styringsinformasjon til å endre medisinsk praksis mot en mer effektiv ressursutnyttelse. Jamfør Simon (1954) omfatter bruk av styringsinformasjon de tre bruksområdene oppmerksomhetsstyring, beslutningstaking og evaluering/kontroll. Med utgangspunkt i dette har vi formet følgende problemstilling: «Hvordan bruker aktører data-basert styringsinformasjon til å endre den medisinske praksisen mot en mer effektiv ressursutnyttelse i et stort og komplekst helseforetak?» I studien er et kvalitativt forskningsdesign anvendt, og ni semistrukturerte intervju med aktører i helseforetaket er gjennomført for å samle inn data. Vi utforsker problemstillingen ved å studere bruk av data-basert styringsinformasjon utarbeidet med to ulike styringssystemer. Dette gjør vi ved å studere bruk av styringsinformasjon utarbeidet sentralt med Kostnad per pasient (KPP), samt lokalt med et egenutviklet styringssystem ved det minste sykehuset i helseforetaket. I tillegg utforsker vi utfordringene ved å bruke styringsinformasjon for å endre medisinsk praksis. Vi finner at data-basert styringsinformasjon utarbeidet med KPP brukes til å styre oppmerksomhet og evaluere/kontrollere aktivitet gjennom benchmarking. I tillegg oppleves KPP å ha potensial til å brukes for beslutningstaking og å endre medisinsk praksis. Vi finner derimot at dette er utfordrende fordi det oppstår et forståelsesgap mellom aktørene. På den andre siden finner vi at aktørene ved det minste sykehuset bruker data-basert styringsinformasjon fra deres egenutviklede styringssystem til beslutningstaking. De har brukt styringsinformasjonen til å endre medisinsk praksis i fast-track-prosedyrer og derav effektivisert ressursutnyttelsen. Våre funn viser at aktørene bruker data-basert styringsinformasjon både sentralt og lokalt i helseforetaket. Det sentrale og lokale styringssystemet har komplementære egenskaper, som sammen utgjør en viktig del av økonomistyringen i helseforetaket. En viktig implikasjon av studien er å vise at styringsinformasjon kan brukes for å effektivisere ressursutnyttelsen i helseforetak. På den andre siden synliggjør studien også viktigheten av interaktiv bruk, samt at kommunikasjon og å skape en felles forståelse kan være avgjørende for hvorvidt aktører i et helseforetak bruker styringsinformasjon.