Språkmiljø for ASK- talende

Formålet med studien er å få innblikk i hva nærpersoner opplever som viktige komponenter i språkmiljøet for barn som har behov for ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Det vil si barn som ikke kommuniserer primært med tale, men som anvender en annen kommunikasjonsform. Sentralt i studien vil det være å se på hvordan nærpersoner i barnehage opplever det å være en språkmodell. Dette med tanke på at språkmodeller er viktige i et godt språkmiljø. Problemstillingen for studien er: «Hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø for barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)?» Det er videre utformet 2 forskningsspørsmål, relatert til språkmiljø og språkmodeller. For å avgrense studien er det valgt å se på barnas språkmiljø i barnehagen. Dette ble gjort for å kunne se på språkmiljø som en større enhet, med flere involverte. I tillegg til at det gir oss innblikk i hvordan dette følges opp på en arena der barn har rettigheter knyttet til bruk av ASK. For å innhente data er det brukt en kvalitativ tilnærming, med dybdeintervju som metode. Teorigrunnlaget er valgt ut fra et perspektiv om at språk utvikles i samhandling, og har en sosiokulturell tilnærming. Teori om språkutvikling og språkmiljø er knyttet til barn både med og uten språkforstyrrelser. Dette med forståelse for at språkutvikling vil følge de samme stegene for de fleste barn, men kan skje i ulikt tempo og man tilegner seg ulike språklige ferdigheter. Det som er skrevet om språkmiljø for barn med talespråk vil også være viktige for ASK- talende, men får en annen utforming og krever en annen tilrettelegging. Studiens funn viser at komponenter som anses som viktige for et godt språkmiljø er kompetanse og holdninger hos nærpersoner, og tilrettelegging av miljøet med tilgang til ASK. En forskjell ligger i hvilke aktiviteter, og tilhørende ordforråd, man vektlegger som språkmodell. For noen er det lek som er den sentrale aktiviteten, mens andre har større fokus på bruk av ASK i overganger mellom aktiviteter og for å skape struktur og oversikt. Videre viser funn at flere informanter mener initiativ til kommunikasjon primært skal komme fra barnet, som et eget ønske om å uttrykke seg i naturlige situasjoner. Andre vektlegger mer strukturerte aktiviteter, der man som språkmodell har mer konkrete forventninger til hva barnet skal uttrykke. Informantene i studien poengterer at det å være en språkmodell innebærer at de selv bruker ASK mest mulig i sin kommunikasjon, og at det er helt essensi