Alene i Venteland - Om enslige mindreårige asylsøkere og vente4d i asylsøkerfasen

Barn som søker asyl i Norge kan fort risikere å måFe Glbringe store deler av sin barndom i en form for ventemodus. Barna blir utsaF for at livet seFes på hold mens de venter på å få asylsøknaden sin behandlet. DeFe er en byråkraGsk prosess som kan ta lang Gd, og på denne måten skiller asylbarndom seg helt grunnleggende fra hva vi i Norge assosierer med hva en god barndom skal innebære (Broholm, 2017, s. 17). Jeg vil komme Gl å se nærmere på denne gruppen barn, særlig de over 15 år, da Gltakene reFet mot denne aldersgruppen av enslige mindreårige asylsøkere skiller seg fra hvordan Norge ellers forholder seg Gl barn som behøver Gltak fra barnevernet. For å belyse forskjellen helt tydelig har jeg valgt å se nærmere på konseptet venteGd da deFe er et forhold som opptrer på en helt spesiell måte for asylbarn. Mens «norske»2 barnevernsbarn kan vente på å bli 18 år og dermed få muligheten Gl å frigjøre seg fra det barnevernet krever av dem, så markerer 18 årsdagen bare enda mer usikkerhet for de asylsøkende barna. FremGden oppleves som usikker for barna når de ikke har oversikt over hva som kommer Gl å skje videre, om de får bli i Norge eller må returnere. Det kan derfor være betydningsfullt å se på hvordan det å leve i en vedvarende uavklart livssituasjon kommer Gl uFrykk for i barnas følelse av her og nå. Jeg ønsker å se nærmere på hvorvidt det er rimelig at det i Norge eksisterer et skille mellom behandlingen av 15-18 åringer som kommer utenfra Norge og de 15-18 åringene i Norge som er norske statsborgere.