Populistisk Kommunikasjonsstil i Norsk, Politisk Diskurs: En kritisk diskursanalyse av Senterpartiets & Fremskrittspartiets partiledertaler fra 2021
Dette forskningsprosjektet er en kritisk diskursanalyse av partiledertalene til Senterpartiet og Fremskrittspartiet i forkant av stortingsvalget i 2021. Talene ble holdt av Trygve Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug på partienes landsmøter, og talene ble publisert digitalt som videoer grunnet korona-...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Dette forskningsprosjektet er en kritisk diskursanalyse av partiledertalene til Senterpartiet og Fremskrittspartiet i forkant av stortingsvalget i 2021. Talene ble holdt av Trygve Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug på partienes landsmøter, og talene ble publisert digitalt som videoer grunnet korona- pandemien. Populisme er et fenomen som har økt i popularitet gjennom det siste tiåret, og de to partiene er interessante å undersøke i denne sammenhengen grunnet Fremskrittspartiet historie med populisme-begrepet og de nye populisme-anklagene Senterpartiet har møtt etter deres plutselige økning i oppslutning.
Talene vil være utgangspunktet for analyse, der en populistisk analysemodell vil bli brukt. I denne sammenhengen vil populisme kategoriseres som en ideologi, et fenomen og en kommunikasjonsstil. Analysekategoriene som vil benyttes er konstruert utfra populistisk teori, og består av kategorisering av folket og eliten, der partilederne kategoriserer partiet og seg selv med folket. I tillegg til å se etter slike kategoriseringer og etos-appeller søker analysemodellen å lokalisere emosjonssterke uttrykk i form av patos-appeller, implementering av ekskluderingsstrategi, en sentral hovedkonflikt og kontrasterende og abstraherende språk med bruk av hyperboler. Den siste analysekategorien vil være oppsummerende ved å se hvordan de språklige kategoriene ́folket ́ og ́eliten ́ assosieres med positive og negative egenskaper, der kritikk av motstandere og det politiske systemet og beskrivelser av folket som undertrykte bidrar til det som i sin helhet er en populistisk kommunikasjonsstil.
Kritisk diskursanalyse gjøres i tre dimensjoner der teksten utgjør dimensjonen ́sosial begivenhet ́, og de neste dimensjonene er ́sosiale praksiser ́ og ́sosiale strukturer ́. Dette vil gjennomføres ved å gjøre en sjangerplassering av tekstene, forstå hvordan partiledertaler utgjør en sosial praksis og bruke samfunnsvitenskapelige teorier om populisme, offentlighet og makt for å forstå potensialet for talenes diskursive påvirkning. I tillegg til å vurdere hvorvidt talene innehar populistiske karakteristikker, vil prosjektet utforske mulighetene for at populistiske virkemidler og retorikk kan fungere som maktmisbruk innenfor norsk, politisk diskurs. |
---|